- Fantasien kjenner ingen grenser

Har du først bestemt deg for noe så må du gå inn for det, slår Fredrikstad-mannen Dennis Storhøi fast. I disse dager settes det opp ekstraforestillinger av “Hvem er redd for Virginia Woolf” på Centralteateret. Med Dennis i hovedrollen som George.

Tekst og foto:
Heidi Ryan

Dennis Storhøi

- Fantasien kjenner ingen grenser. Har du først bestemt deg for noe så må du gå inn for det, slår Fredrikstad-mannen Dennis Storhøi fast. I disse dager settes det opp ekstraforestillinger av “Hvem er redd for Virginia Woolf” på Centralteateret. Med Dennis i hovedrollen som George.
Jeg møter Dennis over en kopp kaffe sent en ettermiddag i november. Han kommer rett fra innspilling i NRK. Verdens mest berømte nachspiel, “Hvem er redd for Virgina Woolf” blir å se på TV-skjermene neste år. Teaterstykket hadde premiere i september og spilles også på Centralteateret i desember og januar. Og nå får vi altså forestillingen hjem i våre egne stuer. –Rollen som George er desidert min største rolle, slår Dennis fast. – Det er mange grunner til det. George har mange sider i seg. Det å elske og hate en kvinne, og ofre hele sitt liv for at hun skal få leve i sin egen fantasiverden er krevende, men utrolig interessant. George må spilles med følelse, man må sette seg inn i hans verden hvert minutt på døgnet, ivrer Dennis. Det har han klart: Aftenposten skriver at “Det spilles ikke bedre teater i Oslo for tiden”.

Fascinert av illusjoner og fortellinger
Mannen som sitter overfor meg har hatt en lang vei å gå siden han som 16-åring jobbet i Domus varehus i Fredrikstad. – Det var noen fine år, minnes han. Det var på den tiden jeg kom med i teatermiljøet i Fredrikstad. Han drømmer seg tilbake til begynnelsen av 80-tallet. – Jeg var med Øyvind, Vivi og Pål (Johannessen, Haug, Nielsen – red. anm) og spilte bl.a. i “Ente et vondt ord om Sarpsborg”. Det var moro, gitt. Vi fikk til og med lov til å spille stykket i Sarpsborg! Særpingane lo!
Veien derfra har som sagt vært lang. – Gamle tradisjoner fra Østfold gjør at folk flest ikke synes teater er et yrke, heller noe man driver med på fritida. Jeg var og er av den oppfatningen at skal man gjøre noe må man gå inn for det, eller kutte det ut, og jeg ga meg ikke så lett!

Hvorfor ville du bli skuepiller ? Hva var det som drev deg i en så ung alder?

Dennis tenker seg litt om, men svaret kommer ganske fort. –Jeg har alltid vært fascinert av illusjoner og historiefortellinger. Første gang jeg var på teater i Oslo, som 15-16 åring, ble jeg fullstendig henført. Det var magisk. Her ville jeg jobbe! Og slik ble det.

Etter et år på teaterlinjen ved Romerrike folkehøgskole og ett år ved Høgskolen i Østfold, ble Dennis tatt opp ved Teaterhøgskolen i Oslo. Det var 500 søkere – 8 kom inn, deriblant Dennis. Det har bl.a. gitt oss et førtitalls skuespill, ni spillefilmer og like mange TV-serier/program. Og som ikke det er nok, er den driftige skuespilleren sammen med kona Mona Storhøi, også selvstendig næringsdrivende med et firma som bl.a. driver med dubbing. Dennis har ogå vært stemmen til den ufyselige “Randall” i filmen “Monsterbedriften”. – Det er utrolig gøy, smiler han. Her i Norge er jo filmen allerede laget når vi skal sette på stemmene, så det å stå i studio med manus og mikrofoner er spesielt – og fantastisk morsomt!

Hei – er ikke du fra Kråkerøy…. ?
Skuespillertalentet ditt førte deg til Canada for å spille inn The 13th warrior sammen med Antonio Banderas og Omar Sharif. Hvordan i all verden fikk du den jobben?

- Audition. Svaret kommer kontant. – Lykken sto meg bi. Regissørene lette over hele Skandinavia – og til og med i New Zealand etter en som kunne spille vikingen Herger. En lørdags ettermiddag ringte telefonen hjemme. Det var fra castingsbyrået “Folk og film” som lurte på om jeg hadde tid til å komme på audition til en stor amerikansk film med Antonio Banderas. Etter prøven gikk jeg hjem og var mest opptatt av jobben jeg hadde da. Jeg tenkte ærlig talt ikke så mye på det, jeg var helt sikker på at jeg ikke fikk rollen. Men så ble jeg budsendt til Statene. Jeg var på ranchen til regissør John McTiernan i to dager. Det var spennende, men jeg følte veldig at jeg var under oppsikt, ler Dennis. – Jeg ble nok studert nøye.
Like etter amerikabesøket begynte snøballen å rulle for Dennis. Det var filming on location i Canada i et halv år, men det var ett og et halvt års arbeid for Dennis alt i alt. – Vi fløy fram og tilbake til London, bodde på Ritz og ble hentet av limousiner, husker Dennis. Han ler litt. – Noen ganger var det så utrolig at jeg måtte klype meg i armen og spørre meg selv: “Hei – er ikke du fra Kråkerøy”?

Fikk livet tilbake
Under filmingen av The 13th warrior skjedde det noe dramatisk med Dennis. –Det var en sikkerhetsglipp. Jeg ble liggende under vann veldig lenge. Det var Antonio Banderas som fikk se meg, og dro meg opp. Da var jeg bevissløs, sier Dennis alvorlig. –Men det gikk jo heldigvis bra. Jeg fikk problemer med søvn i to år etter ulykken, men jeg tror på en måte at hvis ikke jeg hadde blitt syk da, hadde jeg ikke vært her og spilt Virginia Woolf i dag.

Hva mener du med det?

– Jeg tror at alle ting i livet skjer for en grunn, svarer han lavmælt. Jeg var heldig som fikk lov til å leve videre. Helse og velvære stå i sammenheng til hverandre. Det at jeg på en måte “fikk livet tilbake” styrket meg og fikk meg til å sette pris på de tingene jeg ellers tok for gitt.

Internasjonal fanklubb
Du er en av ytterst få nordmenn med egen fanklubb i USA. Hvordan ble den dannet?

- For et par år siden fikk jeg fikk en henvendelse fra en amerikansk dame. Hun ville danne en fanklubb. Siden har det vært mye kontakt – med chatting på internett og gaver til jul og fødselsdag. Ungene er helt ville når det kommer “Amerikapakker”. Det er kjempekoselig!

Så du synes ikke det er slitsomt?

– Nei, for all del! Jeg synes det er virkelig koselig. Den dagen folk ikke vil ha kontakt med deg må være en trist dag! Da er det ingen vits i å være skuespiller mer.

Ivrer for kulturen
I Østfold kuttes det i budsjettene til kultur for tiden. Bibliotek og museer foreslås lagt ned. Dine tanker rundt det?

-Vi nordmenn er veldig flinke til å godta avgjørelser som blir tatt over oss! Like mye som jeg tror at når du bestemmer deg for noe og fullfører det så kan bestemme seg for at noe IKKE skal skje, og stå imot det. Helt siden jeg var liten har jeg hatt et utrolig forhold til Fredrikstad bibliotek, som er et nydelig bibliotek. Det er slik at leseferdighetene i Norge ligger langt under f. eks våre skandinaviske naboer så man burde heller konsentrere seg om å få flere folk TIL bibliotekene, ikke legge dem ned! Jeg tror på et sterkt samarbeid med skoler og foreldre, jeg tror vi trenger mange flere arrangement på bibliotekene – gjerne med servering av mat og drikke. En kaffebar, kanskje?, ivrer Dennis. Så kan dere jo protestere mot nedskjæringsforslagene. Hvorfor ikke involvere skuespillerne i Østfold? Gå sammen mot nedskjæringene! Lag et lurveleven! Han ler litt, men jeg aner alvoret i tonefallet hans. –Jeg synes at Norge som kulturnasjon burde skamme seg fordi vi ligger langt etter andre land i Europa. Vi må passe oss for ikke å miste kulturlivet vårt fullstendig. Dennis taler varmt om kulturlivet. Han kunne sikkert holde på hele kvelden, men tiden begynner å gå fra oss.

Helt til slutt – dine planer for fremtiden?

- Nå holder jeg som sagt på i NRK med TV-innspilling av “Virginia Woolf”. Så skal jeg spille i “My fair lady” på Oslo Nye. Heidi Gjermundsen spiller tittelrollen som Eliza, Kåre Conradi er Higgins, og selv skal jeg spille fargerike Alfred P. Doolittle. Stykket har premiere 30. januar. Deretter skal jeg igjen spille i “Skyfri himmel” med Brede Bøe og Espen Skjønberg. Jeg er booket frem til 2004, opplyser Dennis. Hva han skal gjøre etter 2004 vil han ikke si noe om. –Det er en hemmelighet, sier han og smiler skjelmsk. –Men jeg lover at det er spennende!

Det snør litt ute. Skumringstimen er forlengst over og det er mørkt. Dennis må videre, han har andre arbeidsoppgaver som venter. En skuespillers dag tar visst aldri slutt. Han trekker på seg jakka og skal til å løpe videre, men stopper og smiler varmt mens han ber meg hilse til alle kjente i Fredrikstad.

Relaterte lenker:

Dennis Storhøis offisielle nettsted

Kulturnett Østfold

- Fantasien kjenner ingen grenser

Hva skjer i Østfold i dag?

Kulturkalenderen

Kulturhus i Østfold

Tema