Han er designer, men tilbringer like mye tid ved symaskinen som ved skisseblokken. Inspirasjonen kommer like gjerne fra servietter som fra en gammel film og norske kvinner vet å sette pris på vesker fra Andrè Wallenborgs atelier.

Tekst og foto: Morten Brunslid

Atelieret til Andrè Wallenborg på Jeløy i Moss er preget av stoff i ulike farger, skinn og symaskiner. Det går i ull, skinn og silke. Noen vesker er under produksjon, andre er ferdige og klare for kvinner som setter pris på unik design og kvalitet. Rutemønster går igjen på veskene.
På den ene veggen henger det en oppslagstavle hvor Andrè Wallenborg har stiftet opp bilder av ulike kvinner fra film, kongehus og gaten. Akkurat denne dagen henger det kun et fåtall på tavlen, vanligvis henger det 15. Wallenborg smiler og slår hånden ut mot tavlen.
- Disse bildene gir meg inspirasjon. Jeg velger ut en av kvinnene og bestemmer meg for å lage en veske til akkurat henne.
Han går knapt ut av døren uten å ha med seg et kamera og en skisseblokk.
- Man vet aldri hva som dukker opp. Det kan ligge et mønster i hva det skal være.
Men det betyr ikke at hans design spriker i alle retninger.
- Man skal alltid kunne se at det er en Wallenborgveske. Det går en rød tråd gjennom det jeg lager. Folk skal kjenne igjen veskene mine.

Høye odds

At Andrè Wallenborg skulle bli designer ville gitt rimelig høye odds for en del år tilbake. Han var på vei til et ganske annet liv. Han gikk ut av gymnaset med planer om videre studier i økonomi og om å fortsette med lokalpolitikken.
- Jeg begynte på BI og skulle bli bedriftsøkonom. Jeg oppdaget ganske fort at dette var rimelig kjedelig. Det ble for teoretisk. Jeg savnet å gjøre noe med hendene. Å lage ting har alltid vært viktig for meg. Jeg bygde lego hele tiden da jeg var liten. Jeg fant en klesdesignskole Internett og syntes dette så spennende ut, søkte og kom inn. Som gutt var kjønnskvoteringen i dette tilfellet min favør.
Han smiler, men kvoteringen betydde ikke at han tok lett på det. Han gikk ut av den treårige franske designskolen Esmod i Oslo i 1998, med prisen for beste design for en frakk. Det var i utgangspunktet herredesign han rettet seg inn mot. Men militærtjenesten i Bardufoss snudde ham i en annen retning.

Tilfeldig

- At jeg begynte med vesker var ganske tilfeldig. Det var ikke mye å gjøre der oppe i Bardufoss. Jeg ba moren min sende symaskinen opp til meg. Jeg hadde tilgang på ullstoffer som jeg farget og skolisser. Av dette lagde jeg mine første vesker. Jeg fikk en venninne i Moss til selge dem for meg.
Det skal vel ikke mye fantasi til å tenke seg at en mann med symaskin i en militærbrakke stikker seg rimelig ut.
- Det var nok litt skepsis rundt meg, men det gikk greit. Design hadde ikke den samme stillingen den gang som i dag. Det ble nok sett på som litt sært. Men i dag har design fått en mer sentral plass i samfunnet.
Veskene ble solgt og flere fikk øynene opp for designeren fra Moss. Også kongehuset.
- Ja, den historien der.

Terningkast seks

Han smiler, men lager ikke noe stort nummer ut av at det finnes en del plagg of vesker i kongehuset som bærer hans signatur. Men han erkjenner at dette at dette var viktig for hans karriere og navn som designer..
- Jeg startet med å lage klær og lagde en kjole til Mette Marit til middagen på Akershus festning dagen før hun giftet seg. Dette ble slått stort opp i mange aviser.
Han smiler og mener han var på rett tid til rett tidspunkt. Kjolen fikk terningkast seks og Mette Marit uttalte til ukebladet KK at Andrè Wallenborg var en av hennes favorittdesignere. Det tok av for Wallenborg.
- Jeg var heldig med tidspunktet og har laget en del til medlemmene av kongehuset. På denne måten fikk jeg satt hjørnesteinene i min karriere ganske tidlig.
Men han lot etter hvert kjolene ligge og konsentrerte seg om veskene.
- Jeg er opptatt av kvalitet og at veskene skal være funksjonelle. Jeg har prøvd og feilet og fått mye hjelp av samboeren min, venninner og kunder. Jeg legger plast utenpå veskene mine slik at stoffet ikke blir skadet. Jeg bruker kun naturstoffer.
Wallenborg har rutemønster som varemerke, men dette betyr ikke dette at hans design er lik fra veske til veske.

Trender

- Det er viktig å følge med på trender og motebildet. Jeg bruker en del tid på det, drar på messer og holder meg oppdatert på hva som skjer. Også hvordan samfunnet forandrer seg er med på å prege hva jeg gjør. Kunnskap er viktig for å kunne utvikle seg. Valg av farger og stoff forandrer seg fra år til år. Men jeg lager først og fremt ting jeg selv liker og kan stå inne for. Jeg videreutvikler uttrykket. Det er tilfredsstillende å se en kvinne bruke en veske jeg har laget.
Wallenborg holder to utstillinger i året og selger kun fra en butikk i Moss og en i Oslo.
- Jeg lager vesker hele tide, og produserer ikke mot en bestemt utstilling. Jeg selger fra to butikker fordi jeg stoler på de som driver dem og at de alltid gir meg ærlige tilbakemeldinger.
Wallenborgs vesker er unike og ler ikke tilbehør man slenger over skulderen som en hvilken som helst bag.
- Vesker er i dag en del av antrekket, tilpasset sko og klær. Jeg har en del faste kunder. Folk som kjøper vesker av meg handler med hjertet. Det er et stort kompliment.

Relaterte lenker:
André Wallenborg