Helt opp til de første årene av vårt århundre hørte Apenesberget eller
Apenesfjellet slik det kalles i dag i Fredrikstad med blant de områdene
hvor de fattigste bodde og hvor kommunen satset lite på vei, vann
og kloakk. Den gang var det ikke et sted hvor en gjerne ønsket å bo.
Spør en beboerne der i dag er innstillingen en annen. Når de første
hus ble bygd i dette så typiske arbeiderstrøket i Fredrikstad, vet
vi ikke, men det var utvilsomt tidlig. På et kart fra 1873 finnes
det avmerket en rekke hus, særlig i skråningen rundt Apenesberget.
At Fredriksstad Vaapenøvelsesforening, stiftet i 1860, hadde sin første
skytebane på Apenesberget understreker at det var nok av ubebygde
arealer.
Når en kommer fram til århundreskiftet var bildet et helt annet. Rusler
en rundt på Apenesberget i dag får en fortsatt inntrykk av hvordan
husene så ut ved begynnelsen av dette århundre. Selvsagt er mye bygd
om og bygd på. Det er endret både hva vinduer og inngangspartier angår
gjelder. Det nedsprengte gatepartiet som skiller Apenesberget fra
Lykkeberg medfører naturligvis også endringer. Men alt i alt er det
fortsatt et boligstrøk som har preg av sin opprinnelsestid. En
får også håpe at innføringen av gatetunsystem, begrensning av parkering
osv. er tegn som tyder på at strøket forblir uendret. En avisartikkel
i 1872 gir en beskrivelse som er vel verd å ta med: «Det er et nakent
berg med fordypninger hist og her, utstykket i småtomter, av hvilke
svares årlig grunnavgift. På disse tomter der som oftest ikke fører
annen vei enn steile og i vintertiden nesten uframkommelige gangstier,
ligger hulter til bulter oppklinte hytter av den elendigste beskaffenhet.
Det er naturligvis ikke tale om noen som helst ytre bekledning eller
maling, like så lite som om grunnmur. Tømmeret er lagt på 4 - 6 pillarer
småstein, så at man kan være bange for at husene skal falle overende,
mange byggere - ja vel de fleste - har ikke nådd lenger enn til å
få sette sammen ytterveggene av tømmer eller kantflis med lere mellom,
mens all indre innredning mangler. Om ytre bekvemmeligheter kan der
naturligvis heller ikke være tale, og beboerne lever i en fullstendig
naturtilstand, uanfektet den nye tids sanitære regler».
Apenesberget hørte sammen med Trosvikberget, Trosvikholmen og Trosvikstranda
til de verste slumstrøkene i Fredrikstad. Vann kunne de i denne tiden
bare hente i en brønn i Forstaden hvis de da ikke gikk til Traralien
eller til Glomma. Apenesberget hørte fram til 1867 til Glemmen, men
ble da innlemmet i Fredrikstad.
En beskrivelse av boforholdene til arbeiderklassen i Fredrikstad,
gjengitt i siste bind av Fredrikstadboka, passer sikkert på tilstandene
slik de var på Apenesberget. Det slåes fast at arbeiderklassen losjerte
«meget sammenpakket, ofte 10-12 mennesker i et lite, usunt værelse,
benyttende tilsammen 3-4 sengebenker med sengeklær av gamle filletepper
og gamle kledningsstykker utbredt over løs halm», dette skrev en lege
i 1867.
I dag har Fredrikstad sentrum utkonkurrert det som fantes av forretninger
på Apenesberget, men ennå ser en i enkelte hus spor etter disse. Apenesgt.
1 ga plass til en liten forretning som ikke minst barna visste hvor
var. I dag er alle bygningsmessige spor etter dette borte, men den
gangen var det forretningsdør i enden av huset og det som nå er stua
var butikklokale med en liten disk. Vi er fortalt at forretningen
hadde blåmalt trepanel innvendig. I første rekke ble det solgt godter
der, bl.a. hjemmelaget knekk. Madamen som sto for virksomheten bodde
i et rom og kjøkken bak forretningen. Loftet i Apenesgt. 1 hadde også
et innredet rom med fyringsmulighet. Det ga også plass til en familie.
Apenesgt. 1 består av to hus. Det vi her har nevnt gjelder det minste
av disse. Men disse to husene sammen med uthusene utgjør en liten
perle i området der de ligger i fjellskråningen. Det andre bolighuset
på eiendommen har samme innredning, men er noe større. Det er kanskje
grunn til å tro at det minste huset er det eldste av dem. Stensettingen
på gårdsplassen skal være laget av en stenhogger som en gang bodde
der. Enhauggt. 9 er et annet typisk eksempel på de små husene som
ble bygd på Apenesberget for minst 100 år siden. Begynner en å se
seg rundt finner en ganske tydelig mange hus i dette strøket som har
en så respektabel alder. Nr. 9 i Enghauggt. er stelt på og bygd på
flere ganger. Opprinnelig var det bygd etter det typiske mønsteret
med stue, kjøkken og kammers. På kjøkkenet var det selvsagt grue og
bakerovn. Huset er bygd av svært tømmer som med årene er blitt så
hardt at det nesten ikke er mulig å sage i det og som nesten ikke
ville brenne. Tomta til Enghauggt. 9 er skilt ut i 1865. Tømrer Andersen
var det som eide huset og en må vel kunne gå ut i fra at en fagmann
bygde sitt eget hus. Dette forklarer også at det er tale om et særs
solid hus bygd av gode materialer.
 I
Apenesgt. 1 var det i sin tid "gottebutikk". Både
dette huset og nabohuset har fortsatt sin gamle stil.
|
