 |
| Du er her: Innholdsfortegnelse >Bjørnebybruket> Neste (Strandsittere i Moss) |
| Bare innflyttere på
Bjørnebybruket |
| En lang rekke små, over 100 år gamle, arbeiderstuer finner
en i dag på Kråkerøy fra Bjølstadfjellet til Møllerodden. Typisk er
det selvsagt at de fleste ligger på det som må kalles fjelltomter. At
noen var husmannsplasser og strandsitterstuer opprinnelig kan det ikke
herske tvil om. Noen tettbebyggelse fantes ikke i dette området ved
inngangen til 1800-tallet. Det lå en og annen stue innunder fjellet
ved byelven og det var et par stuer på Smertustranda, plassen Bekkhus
litt lenger syd og kanskje en stue ved Ødegaarden på Møllerodden. Det
var fra ca. 1840 og ikke minst fra 1860-årene at byggingen skjøt fart
da i takt med bjelkehoggingen og senere sagbruksvirksomheten. Det er vel vanskelig å si nøyaktig når virksomheten med tømmer og trelast begynte på Kråkerøy. En vet i alle fall at tidlig på 1700-tallet skjedde det skiping av tømmer fra Kråkerøy. På Smertustranda fantes det sagbruksvirksomhet i slutten av 1840-årene. Fredrikstadlegen Gulbrand Fossum gjorde da forsøk med okser som trekkraft til drift av sagene, men forsøkene var ikke vellykkede og ble oppgitt etter kort tid. Det er grunn til å tro at disse oksekraftdrevne sagene var en utvidelse av virksomheten med håndskur som var vanlig på lasteplassene på Kråkerøy-strendene. Bare 8 måneder tok det i 1868 fra Halvor Bjørneby fra Solør satte i gang byggingen av et sagbruk på Smertu og til det var i drift. Et sagbruk som samtidig fikk høvleri. Byggingen av Kragerøens Brug resulterte naturlig nok i boligbygging. En utbygging en finner solide spor etter også i dag. Slik geografien er på Smertu var det selvsagt at sagbruksvirksomheten fant sted langs stranden og i det flate området innenfor denne. Har en dette i minnet og begynner å rusle rundt i veiene i fjellknausene rundt dette området finner en raskt en rekke små stuer. Noen av disse stuene har som i alle slike industristrøk blitt endret til det ugjenkjennelige, men ennå finnes det en rekke slike stuer som i stor grad har beholdt både størrelse og til dels stilen. Svingen 3 som antas å ha vært en plass under Smertu gård skal være bygd ca. 1860. Det vesle huset ligger lunt og tilbaketrukket i et lite fjellområde nær stranda. Om det har vært en husmannsplass ble det i hvert fall en arbeiderbolig da Bjørnebybruket kom. Svingen 3 er uforandret i formen. Huset ble kledd i 1930-årene, men har fått beholde sine vinduer i gammel stil. Stue, kjøkken, kammers og inngangsparti med kott er hele botilbudet. 7x8 meter er huset. Det er lite nok i dag, men ga den gang gode bomuligheter for en familie. Vi kan sammenlikne Svingen 3 med Trinebakken 3. Dette også et koselig lite hus som i sin tid utvilsomt ga fin utsikt over Bjørnebybruket fra fjellet omtrent tvers overfor Folkvang og på en av Fuglevikgårdenes grunn. Trinebakken 3 har en størrelse som altså kan sammenlignes med Svingen 3, men i Trinebakken bodde det tre familier. I 1. etasje var det to leiligheter på et rom og kjøkken. Begge med inngang fra et åpent vindfang og dessuten var det et rom og kjøkken i den lavloftede annenetasjen. Trinebakken 3 ble bygd i tømmer. Tømmer som er like solid den dag i dag. Byggeåret er 1874 og grunnleien var 16 kroner i året inntil tomta ble innløst. Vi er også fortalt at den tidligere eieren jobbet på Bjørnebybruket. Han var dessuten med i bruksmusikken. Et av nabohusene, Styrmannsveien 1, skal være omtrent like gammelt som Trinebakken 3, men det er bygd som knubbehus. I det hele ser en langs denne åsryggen en rekke hus som i stil og størrelse røper sin alder og vel i stor grad sin tilknytning, selv om dette siste er en påstand som må undersøkes. Bjørnebybruket strakk seg helt til Møllerodden. Det fortelles det i Kråkerøyboka. Naturlig nok fant vi i dette fjellområdet hus som har hatt eiere med tilknytning til bruket. . De som kom til Smertu for å skaffe seg et utkomme ved å arbeide på Bjørnebybruket, hadde en stor spredning i geografisk opprinnelse. En folketelling i 1875 viser at av 87 bruksfolk var 16 født i Skjeberg, 15 i Sverige, 13 i Indre Østfold, 12 i Borge og Torsnes og 11 hadde Tune som fødested. I tillegg kom 4 fra Odals-traktene, 1 fra Drammen og 4 fra Glemmen. Konklusjonen er altså at ikke en eneste av bruksfolkene var «barnefødt» på Kråkerøy. På Smertu som de fleste andre steder ved Glommas munning, kan en slå fast at mange av bruksfolkene kom fra Sarpsborg-distriktet hvor sagbrukene fikk store problemer da sagbruksprivilegiene ble oppnevd i 1860. I 1887 bygde konsul Hans Molvig Smerthue Dampsag på Smertustranda hvor Glommens Mek. Verksted nå ligger. Smerthu Dampsag ble overtatt av Fredrikstad Listefabrikk i 1897, og ble endel av Glommens Mek. Verksted A/S i 1916. Bjørnebybruket brant i 1913 og med bakgrunn i usikre tider for trelasteksporten kom bruket aldri i gang igjen. Det var en stor brann på bruket i 1878, men det ble bygd opp igjen. 1 1904 var det trelastlagrene som brant, mens produksjonsbygningene strøk med i 1913. Det var mye prat om at brannen i 1913 var påsatt. Da brannen ble oppdaget av en 79-årig vaktmann brant det lystig i flishaugene på ikke mindre enn tre ulike steder omkring høvlene. Brannen grep voldsomt om seg selv om folk strømmet til i store skarer for å slukke. I løpet av fem timer var hele bruket lagt i aske. Om brannen var påsatt ble aldri oppklart. Bjørnebybruket strakte seg fra Møllerodden og helt opp til Nøkledypet. Også på lsegran var det plankestabler. Bruket beskjeftiget opp til 150 mann. Dette var karer som i hvert fall sto på i jobben 12 timer i døgnet. Siden Smertu lå nær sjøen var det vanlig at en i familien prøvde å skjøte på kosten med fisk. Både han far sjøl, kona og ungene var i virksomhet med fiske når anledningen bød seg. Fikk en skikkelig fangst var det å ro oppover elva for å selge fisk. Den store skorstenen på Bjørnebybruket ble revet i slutten av 1930-årene og var da et ensomt minnesmerke, men navn som Saga og Kontorløkka finnes fortsatt. Dette kapittelet er noe forkortet i forhold til det som står i boka. |
| Du er her: Innholdsfortegnelse >Bjørnebybruket> Neste (Strandsittere i Moss) |
