|
|
| Du er her: Forside > Innholdsfortegnelse > Damhaugen > Neste (Porsnes) | |
| Damhaugen i Halden |
|
Damhaugen i Halden er et av boligområdene som ligger nær den delen av Saugbrugstoreningens industriområde som kalles «Kaken». Navnet Kaken stammer selvsagt fra at kakstryking eller pisking av lovbrytere fant sted i området. En stor del av bebyggelsen på Damhaugen består av hus som ble bygd i 1870-80-årene for å skaffe den stadig økende skaren av industriarbeidere hus. Folketallet i Halden økte i disse årene med ca. 15%. Bebyggelsen på Damhaugen utgjør en stor samling svært ulike hus. En finner der både store leiegårder av tre og små stuer. Damhauggata er hovedferdselsåren gjennom området, men i skråningen oppover mot Oskleva ligger det mange hus og en finner bolighus i bakgårdene til Damhauggata-eiendommene. Det går også kronglete veier, trapper og små blindgater inn i dette konglomeratet av bygninger. Uthus var viktige i tidligere tider. Disse finnes i godt monn og i mange utgaver. Statistikk viser at i 1875 bodde 18% av arbeiderbefolkningen i Halden i småhus med 1-4 husholdninger. De hadde som regel 1/2 kjøkken pr. familie. 35% bodde i hus med 5-10 husholdninger og hele 43%, hadde boliger hvor det var 11-20 familier i hvert hus. Dette var gjennomsnittsforholdene og en må kunne tro at Damhaugen passer godt inn i dette bildet. Navnet Damhaugen har sin naturlige opprinnelse og skriver seg fra den gang fiskedammer hørte med til «herlighedene» til de større og finere gårder. Dammer med karuser i var en pryd for finere hageanlegg. Til Ebenezer gård som tilhørte fru Johanne von Oldenburg og major Gneschow var det ikke mindre enn tre slike dammer. Ved siden av navnet Damhaugen har en jo i dag gatenavnene Damhauggata og Damstredet. Utbyggingen på Damhaugen kom som resultat av ekspansjonen i Halden fra midten av 1800-tallet. Det oppsto direkte bolignød. Stadslegen f.eks., klager i sine rapporter tidvis over mangelen på boliger, trangboddheten og de dårlige hygieniske forhold. Ved århundreskiftet viser statistikken en stor utvikling vekk fra de aller største ansamlinger av husholdninger. Dette betyr nødvendigvis ikke overgang til mindre bolighus, men heller en fortynning innenfor hvert hus. En vet at utviklingen gikk i retning av større leiligheter. Det første trinnet var gjerne at hver familie fikk eget kjøkken. I dag kan vi vel vanskelig tenke oss hvor betydningsfull en slik endring var. Damhaugen med sine ganske mange store leiegårder var utvilsomt medvirkende i bedringen av statistikken over botettheten pr. hus. Stort sett må en si at bygningene på Damhaugen er holdt godt vedlike av huseiere og beboere. Det er svært få islett av nye hus i området. De nye en finner ligger stort sett i utkantene. Svært lite er dessuten revet slik at Damhaugen i det ytre har endret seg lite i løpet av 100 år. Det er få om noen arbeiderboligområder i Østfold som er så store og samtidig så lite endret. Det er koselig å rusle rundt på Damhaugen. Særlig hvis en tillater seg å titte litt inn gjennom porter og i gårdsrom får en understreket følelsen av hvordan boforholdene måtte være for 100 år siden. Ikke minst hvis en har fantasi nok til å tenke seg antallet små og store som har bodd i hvert enkelt hus. «Husmordervinduer» er skiftet inn en rekke steder og det er gjort andre bygningsmessige endringer som bryter stilen, men altså ennå ikke så meget at det gir det dominerende inntrykk. Det er ikke mange murhus å se på Damhaugen. Forklaringen til dette er enkel. Byens murtvangbestemmelser gjaldt ikke på Damhaugen. Det ble bygd i tre fordi det var billigere. Det bør også legges til at det ble klaget på kvaliteten. Både i 1882 og 1883 het det at husene var «dårlig indrettede og dertil trækfulde». Spørsmålet om det ble bygd dårligere enn tidligere eller om økede krav var årsak til uttalelsen er selvsagt vanskelig å besvare, men det er klart at kravene steg. Det faktum at husene på Damhaugen står der 100 år etter klagene må vel også kunne tydes i retning at kvaliteten ikke har vært for dårlig. 1 1885 mens det ennå ble bygd på Damhaugen var Halden nr. 2 på lista over fabrikkbyer i Norge. Halden hadde da hatt en jevn framgang i en periode da den industrielle veksten i Norge som helhet fikk føle tilbakeslag. Halden hadde i 1885 1500 arbeidere fordelt på 26 ulike fabrikkanlegg. En skal da også huske på at to av de nærmeste store bedriftene for Damhaugen-beboerne, Akers Tresliberi og Tændstikfabriken den gang ikke lå i Halden. Med andre ord ble Damhaugen-bebyggelsen til i Haldens storhetstid som industriby, da sett i forhold til Norge ellers. Fra 1885 fikk Halden-industrien problemer og byen ble raskt distansert av andre byer i Norge. Griper en midt i «haugen» av hus på Damhaugen finner en Damhauggt. 10, 12, 14 og 16. De er typiske for Damhaugen- bebyggelsen. Damhauggt. 10 er bygd omkring århundreskiftet, muligens noe etter. Damhauggt. 12 er bygd i 1898 av murmester Børresen. Det var smed Andersen som eide gården. Det var da smie på eiendommen og den fungerte som leiegård. Damhaugen 14 er nok et eksempel på kombinasjonen forretningsdrift og utleie av husrom. Det var hjulmaker Alfred Andersen som fikk bygd huset og han var eier. Hjulmakerverkstedet hadde han i en sidebygning mens det var butikk og skomakerverksted i 1. etasje og for øvrig leiegård. Damhauggt. 16 er trolig det yngste av de fire husene. Det ble bygd i 1906 og da som leiegård. I Brattveien på Damhaugen finner en den mest typiske av arbeiderboligene på stedet hvis en tenker på den såkalte brakkeformen. Nr. 9 står det på huset i dag, men det er egentlig et hus med to nummer, nemlig 7 og 9. Årsaken er at det opprinnelig var to hus som er bygd sammen. Nabohuset, nr. 5, som ligger i samme rad hørte i sin tid til samme eier. Nøyaktig hvor gammelt huset er vet ikke dagens eier, men det skal være rundt 100 år gammelt. Seks leiligheter på to rom og kjøkken er det i nr. 7 og 9. Fire leiligheter oppe og to i underetasjen ga i sin tid rom til mange mennesker. Alle leilighetene har utgangsdør direkte til bakkenivå på grunn av at huset ligger i bratt terreng. |
|
| Du er her: Forside > Innholdsfortegnelse > Damhaugen > Neste (Porsnes) |