Haldenvassdraget var viktig.

Haldenvassdraget er nok større enn de fleste tenker over. Nedbørfeltet utgjør 1595 kvadratkilometer og begynner i Nes i Akershus. Nedbørfeltet i Østfold utgjør 50-60% av totalarealet. Den samlede lengden på vassdraget er på 137 kvm. De største sjøene i vassdraget er Floen, Bjørkelangen, Skulerudsjøen, Rødenessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Aspern og Femsjøen. I tillegg kommer Øgderen som ligger i nedbørsfeltet, men er et sidevassdrag. I så store skogområder og så grisgrenst strøk er det selvsagt at sjøene og elvene så langt de var farbare, utgjorde et viktig kommunikasjonselement.

Transporten av tømmer har funnet sted i Haldenvassdraget i rundt 600 år, men Økt behov for dette ble det da det i 1818 igjen ble tillatt for skogeierne å opprette sagbruk på egen grunn og behovet for trelast ute i Europa økte utover på 1800-tallet.

Slusemesterens hus på Ørje ligger naturlig nok tett inntil sluseanlegget. Klikk på det lille bildet for å se tegning fra boka (1984).

Virkelig skikk på fløtingen i Haldenvassdraget ble det da kanaliseringen Engebret Soot planla, ble gjennomført. Allerede i 1827 startet Soot sin utbygging med Otteidkanalen, men alt sto først ferdig i 1877 ca. 20 år etter hans død. 

Fløtingen i Haldenvassdraget var på sitt største i 1964 med 320 000 kbm. tømmer. Rundt 1980 hadde tømmermengden som ble fløtet stabilisert seg på 19 000 kbm. Nå er det slutt på den gjennomgående fløtingen.

Kanaliseringen av Haldenvassdraget har betydd mye for Halden og for distriktet som vassdraget går gjennom. At tømmeret nådde raskere fram til bedriftene i Halden og i større mengder var kanskje det viktigste resultatet av kanalbyggingen, men i tider med dårlige veiforbindelser betød kanalutbyggingen også sitt for persontrafikken. At utbyggingen av Haldenvassdraget med sluser også førte til at det ble oppført boliger for dem som sto for den daglige driften sier nesten seg selv. Likeså at boligene ligger like ved sluseanleggene.

Fem bolighus eier Haldenvassdragets Kanalselskap i dag, to på Ørje, et på Strømsfoss og to på Brekke. Boligantallet blir selvsagt større. Det eldste av kanalselskapets boliger står på Ørje. Det ble bygd i 1860-årene og ga husrom til slusemesteren og hans assistent. Dette huset ligger tett ved sluseanlegget på Ørje. Boligen på Strømsfoss ligger flott til ved slusene og ga også husrom for slusemesteren og hans familie. I dag bor det bare en familie der, men det er tredje generasjon i dette huset som ble bygd ca. 1890.

Ved Brekke finner en en bolig nedfor slusene og en ovenfor. Den nederste er bygd ca. 1878. Den ligger flott til med et hageanlegg som begrenses av ferdselskanalen på den ene siden og utslippskanalen fra Brekke kraftstasjon på den andre. Opp til tre leiligheter har det vært i dette huset. I dag er det to. På Øvre Brekke ligger det en stor tomannsbolig, som opprinnelig lå på Krappeto, men ble flyttet derfra. På Brekke finnes det for øvrig flere andre arbeiderboliger, men av nyere dato. De er bygd i forbindelse med Halden kommunes kraftutbygging på stedet i begynnelsen av 1900-tallet En utbygging som også medførte at fallhøyden økte og sluseanlegget måtte bygges om. Det ble da Europas høyeste i sitt slag.

Fløternes boliger finnes også ennå, men som oftest hadde vel disse også noe jord og fløterne jobbet også i skogen vinterstid. Fløternes boliger kan derfor som ved Glomma og Mossevassdraget være vanskelige å skille ut i fra landbruksbebyggelsen.

Haldenvassdraget i dag er vel mest på tale i forbindelse med turisme, men forkjemperne for dette enestående området kjemper også for at tømmerfløtingen skal beholdes.