Du er her: Innholdsfortegnelse >Hauge/Evje> Neste (Omberg/Saxegaard)

Mange svensker på Hauge og Evje Fossekallveien 6 har sitt hyggelig og temmelige opprinnelige utseende. Bryggerhuset gjør et viktig element på eiendommen. Klikk på det lille bildet for å se tegning fra boka (1984).

Hauge og Evje i Rolvsøy er begge typiske boligstrøk som oppsto som følge av tegiverksproduksjonen. På Evje kom teglverket i gang i 1865 og på Hauge i 1875. I 1899 kom dessuten trelasten inn i bildet som arbeidsplass i og med at Hauge Bruk startet opp. De ulikhetene som fantes mellom Hauge og Evje kan en ikke se i dag. De to nabostrøkene er mye lik hverandre bygningsmessig bl.a. ser en at alle gamle hus har en skikkelig bryggerhusbygning. Det sies at bryggerhuset var det særlig svenskene som «tok» med seg. De var vokst opp med vanen at det skulle være egen plass i uthuset til vask, baking, osv. Ulikheten mellom de to stedene besto i sin tid av det faktum at på Hauge var det mer vanlig med utleie av husrom slik at ungkarene gjerne slo seg til der mens en på Evje fant en høyere prosent av arbeiderfamilier. De sesongarbeidende ungkarene på Hauge førte med seg ikke lite fyll, salgsmål og umoral. Det var derfor ikke uvanlig at Evje-folk understreket at de ikke bodde på Hauge. Denne forskjellen kan en se av gamle rettsprotokoller. Det var langt flere fra Hauge enn fra Evje som hadde med loven å gjøre. F.eks. ble ganske mange svensker som bodde på Hauge, hjemsendt på grunn av lovbrudd. Denne «deporteringen» under svenskeinnvandringens tid i Norge er for øvrig ikke omtalt så mange steder. Det ser dessuten også ut til at mange av lovbruddene skjedde i Sarpsborg. I hvert fall skulle mulktene betales til Sarpsborg bykasse.  Lovbruddene kunne være så ulike. I 1885 var det en Haugemann som fikk 8 dager vann og brød for «Fordørgelse av hittegods» og omtrent på samme tiden måtte en Haugemann vandre i fengsel fordi han ikke hadde betalt 12,50 kr i bidrag til Louise Andersens barn. En må vel da gå ut i fra at han var barnefaren. En annen kar fra Hauge var etterlyst, men unnslapp før lensmannsfolkene fikk tak i ham. Det står i protokollen at mannen hadde tatt 10-båten til Sarpsborg og siden hadde ingen sett ham. Det er knapt en eneste av de gamle familiene på Hauge og Evje som ikke har svensk blod i årene. I perioden før siste århundreskifte var opp til 91 % av barnefedrene født i Sverige. På Evje var i 1865 hele 81% av arbeiderne svenske. Det var i det hele slik at jo lenger syd en kom i Rolvsøy jo sterkere innslag var det av svensker. Det var en vanlig utvikling at når det først var kommet svensker til et sted så slo de neste seg gjerne ned på  samme plassen. Dette gjaldt også for Hauge og Evje. Hilma Johansen som døde 99 år gammel og var født i Brålanda i Sverige i 1881 har fortalt følgende: «Far reiste til Evje på Rolvsøy da han hadde en kjent der. Kjenningen hadde kommet tilbake til Brålanda til sin mors begravelse. Han sa til far at han kunne bli med til Rolvsøy der det var arbeid nok, og lønnen var minst 5 kr. dagen. Losji skulle han skaffe ham». Hilmas far arbeidet i Norge et par år og så flyttet familien etter. Hun har da også fortalt følgende: «Det var som å komme til himmelriket. Det var fælt å være fattig i Sverige. I Norge var folk mye mer like enn i Sverige, nesten ingen rike, og heller ingen fattige. Da jeg senere giftet meg og fikk eget hus, leide vi hver sommer ut til svenske teglverksarbeidere. De var for det meste fra Bohuslän. De betalt 1,50 for kost og losji i uka». Det er ikke mye av den gamle bebyggelsen på Hauge og Evje som står slik den ble bygd før århundreskiftet. Noen hus er det gjort få endringer med, mens andre igjen er «forsvunnet» inn i noe som ser ut som nybygg. Vinduer, ny paneling, tilbygg osv. er momenter som har endret mye. Typisk er det at svært mange steder har en beholdt bryggerhusene. Ofte er da disse mindre endret enn selve våningshuset. Å rusle rundt på Hauge og Evje gir i alle fall fortsatt følelsen av at stedet er gammelt. Det forteller både bygninger og mangel på regulering. Husene er plassert slik det passet seg uten tanke på at det med tiden skulle komme biler. Enkelte av husene ble bygd nokså nær teglverkene. Dette var ikke alltid vellykket. Husene måtte flyttes når lereuttaket kom for nær.  Enkelte av husene som nå ligger på fjellgrunn er kommet dit i hel tilstand ved hjelp av ruller og manne- og hestekraft.

Bryggerhusene finnes i mange variasjoner, men to hovedelementer finnes nesten alltid med, nemlig selve bryggerhusrommet som ga muligheter til både vask og baking. Ikke sjelden bodde det også folk i bryggerhus-rommet. Det andre hovedelementet er skjulet. Ovenstående finner en i Hans Nielsen Haugesvei 46.

Du er her: Innholdsfortegnelse >Hauge/Evje> Neste (Omberg/Saxegaard)