 |
| Du er her: Innholdsfortegnelse >Holmen> Neste (Kniple) |
| Holmen har mistet
kontakten med sjøen |
| Holmen var i gamle dager ikke regnet for å være et godt
strøk. En av årsaken var mye sumpig mark som særlig vår og høst var
utsatt for oversvømmelser. Allerede i 1870 bestemte sunnhetskommisjonen
at de som bygde der måtte bygge opp grunnen med 12 tommer før de gikk
løs på selve husbyggingen. Men da sto det allerede mange hus på stedet.
I følge Fredrikstad bys historie ønsket stadsingeniøren et bolverk mot
Evja, men dette ble avslått. Trosvikholmen hørte ikke til de verste slumstrøkene. Det var Trosvikberget og Apenesberget som hadde den betegnelsen. Ofte ble Trosvikstranda nevnt i forbindelse med Trosvikholmen. Disse to stedene hadde høyvanns- problemet felles. «Ved riktig høyvann husene står rent i en sjø, altså ved avtagende vannstand midt i en sump med alle den skadelige utdunstninger, og nettopp dette parti var det også hvor tyfus herjet og bredt seg fra hus til hus i en hel gate igjennom», heter det. Ved en leilighet skal en eller annen ha bemerket at Holmens beboere bare besto av håndverkere og arbeidere, og derfor var det ikke så nøye der. Men skulle det bli for mye sykdom blant dem, kunne det smitte over på bedre folk, skrev de. Redaktøren av Tilskueren, som hadde gitt artikkelen plass, mislikte tonen i den fordi den bar «preget av den moderne «demokratiske tidsånd» som går ut på å utså misunnelsens og mistenksomhetens frø», men han måtte medgi at de sanitære forhold på Seierstensholmen var overordentlig slette. Seierstenshomen var navnet på naboområdet til Trosvikholmen. I dag brukes bare navnet Holmen på hele området. Fram til slutten av 1860 hørte Trosvik-området inn under Glemmen, men ble deretter lagt til Fredrikstad. (Dette kapittelet er noe forkortet i forhold til det som står i boka). |
| Du er her: Innholdsfortegnelse >Holmen> Neste (Kniple) |
