|
Kykkelsrud har bred industrihistorie
 Gamleruud
har sikkert røtter tilbake til den tid det var ren jordbruksvirksomhet
i Kykkelsrud.
Klikk på det lille bildet for å se tegning fra boka
(1984).
Kykkelsrud i Askim har en industrihistorie som er langt mer omfattende
enn de fleste vet om. Mølle, sagbruk, smelteverk, tresliperi og kraftverk
er hovedstikkord i utviklingen. Av industribygningene er det
i dag bare kraftverkene som er synlige, men av bolighusene finner
en bygninger fra de fleste periodene i Kykkelsruds utvikling. De siste
restene av de andre industribygningene ble demmet ned i 1963.
Det fantes opprinnelig ikke en Kykkelsrudfoss. I alt var det seks
fossefall. Det var kverner og sagbruk i Kykkelsrud så langt tilbake
som på 1600-tallet. Mølle i stor målestokk var det først fra 1866,
men sagbruksdriften har nok vært omfattende. Det var nemlig såkalte
priviligerte sager ved disse strykene. I visse perioder var det borgere
i Fredrikstad, som leide dem. Dette vet en fordi det var en skattesak
der eieren av Kykkelsrud gård henviste til at sagbruksdriften var
bortleid. På kart som Jegerkorpset fikk utarbeidet i 1799 finner en
at det er merket av kverner både på Spydeberg-
og Askimsiden av Kykkelsrudfallene. Dette var sikkert gårdskverner.
Sagbruksdriften har trolig vært nedlagt periodevis, men fra 1838 kom
den i gang igjen. Og fra 1880-årene ble tømmerstokken også foredlet
på annet vis. Glommen Træsliberi ble bygd og var trolig i gang fra
1888 og helt sikkert i 1889 for da ble det startet sykekasse for arbeiderne
ved mølla og tresliperiet. Tresliperiet ble nedlagt i 1929130. Det
var da bygd opp igjen etter en brann i 1923. Denne brannen var en
milepel i Kykkelsrud. Hendelser ble lenge tidfestet til så og så mange
år før eller etter brannen. Mølla brant også i 1923, men ble aldri
bygd opp igjen. Roms Nikkelverk var ingen liten bedrift i datidens
målestokk. 40-50 mann var engasjert i arbeidet med bearbeidingen av
nikkelmalmen i Smelteverket. Selve malmen var det 50-60 mann som tok
ut av Romsåsen og fra to brudd i Spydeberg og et i Svinndal. Mye transport
med hest var det i forbindelse med Nikkelverket. For det første kjøring
av malmen til Smelteverket og så det bearbeidede produktet til Bundefjorden
hvor det ble skipet. Smelteverket brukte først ved til smeltingen,
men gikk senere over til koks som ble hentet ved Bundefjorden. Smelteverket
ble lagt ved fossene fordi vannkraften ble nyttet til å dra blåsemaskinene.Fra
1899 og noen år framover var det en voldsom handtering i Kykkelsrud.
Opp til 1200 mann var i virksomhet med å bygge kraftstasjonen. Denne
byggingen foregikk i den tid da mannekraften ennå var den viktigste
kraftkilden i anleggsarbeide.
Så mange mennesker førte selvsagt til et voldsomt press på bomulighetene
i området. At det måtte bygges boliger sier seg selv. Bl. a. ble det
ført opp 27 brakker i størrelsen 6x4 meter. Disse ble plassert i «kolonier»
på stort sett fire og fire rundt om i området. Med et unntak er alle
disse 27 brakkene borte forlengst. Det finnes knapt noe spor etter
dem. Men det er som sagt et unntak. Det som i dag kalles «Badet» ble
i anleggstiden nyttet som sykehus. Det har senere vært nyttet både
som bolig og som bad. I dag er huset i bruk i forbindelse med den
siste utbyggingen av kraftstasjonen i Kykkelsrud.
Den opprinnelige virksomheten på stedet er naturlig nok jordbruk.
Våningshusene på to av gårdene ble arbeiderboliger. Det gjelder Gamleruud
og Nedre Ruud som ligger like ved veien ned til kraftstasjonen. Begge
er bygninger i en stil som forteller om alder. På Nedre Ruud skal
forresten Edwin Ruud være født. Store Solbakken som ligger ute på
pynten ned mot elva er det eldste av husene som er bygd i forbindelse
med industrien. Det er bygd like etter 1860 som bolig og kontorbygning
for bergmesteren i Nikkelverket, men fra 1890-årene ble huset arbeiderbolig.
Da den største av brakkene ved Nikkelverket brant ble Store Solbakken
delt opp i 7 leiligheter for å skaffe boliger til de husville. Antallet
leiligheter i huset i dag er ikke så stort.
 Vestre,
Midtre og Østre Solbakken ble bygd i 1900 som tomannsboliger. I dag
er de eneboliger.
Vestre, Midtre og Østre Solbakken ligger pent ved siden av hverandre
like ved Store Solbakken. Det var tomannsboliger som i dag er eneboliger.
Disse tre helt like husene ble bygget i 1900 samtidig med at de 27
brakkene ble bygd eller brakkekoloniene som det heter i folketellingen
fra 1900. En folketelling som forteller om en voldsom tettpakking
av mennesker i de tilgjengelige boligene. Brakkekoloniene var nummererte.
Ut i dette århundret fram mot 1910 ble det også bygd større boliger.
Det gjelder husene som kalles Bolig I, Bolig II, Bolig Ill og Bolig
IV. Hus med to leiligheter i hver og i romslig størrelse. Nøyaktig
når disse er bygd vet en ikke i dag. I og med at de hører med til
selskapet er ikke disse husene tinglyst spesielt. Oslo Lysverker bygde
også bolig i Kykkelsrud i begynnelsen av 1900-tallet. Det er Glomsrud,
en stor og dominerende bygning som ligger midt i bebyggelsen. Et hus
som for øvrig også har gitt plass til forretning. I dag er den siste
forretningen i Kykkelsrud nedlagt, men opp gjennom årene har det vært
mange. På det meste var det 6-7 forretninger, bl.a. også en kooperativ
butikk.
Kommunikasjonsmessig finner en også flere «trinn» i Kykkelsruds utvikling.
Veien som i dag tar av til Kykkelsrud ved Krossby kom i 1872. Før
dette gikk veien inn ved Bergli Mek. verksted. Den gamle veien som
var stensatt, finner en fortsatt tydelig spor etter For øvrig lå det
flere bolighus langs den gamle veien i 1860-70 årene.
Bebyggelsen på Krossby har også hatt sterk tilknytning til Kykkelsrud.
Husene der fra århundreskiftet, ble bygd med bakgrunn i utbyggingen
i Kykkelsrud. Glommen Træsliberi bygget i 1880-årene flere boliger
i området nær elva. I forbindelse med kraftverksutbyggingen rundt
århundreskiftet måtte disse flyttes. De lå der hvor den store kanalen
ble sprengt ut. I dag ligger Fossestua og Eikeli like ved Fossnes
som var sliperimesterens bolig. Det er i betryggende avstand fra elva.
Lundestua ligger ikke langt fra boligene fra sliperitiden. Dette huset
er bygd i begynnelsen av 1900-årene og var i en menneskealder oppsynsmannsbolig.
Navnet sitt har huset fått fra et annet hus som lå på nedsiden og
som for mange år siden ble flyttet opp til Romsåsen. Lund som dette
het, er borte nå.
Utbyggingen av arbeiderboliger i Kykkelsrud har fortsatt helt til
opp i de senere år. Dermed finnes det i Kykkelsrud arbeiderboliger
som i alder spenner over rundt 100 år.
|
