Navnet Nabbetorp finner en langt tilbake i historien.
Blant annet nevnes det at Alv Erlingson eide Nabbetorp på 1200-tallet
og midt i 1400-tallet tilhørte gården Nebbetorp den svenske adelsslekten
Hjerne. Industri har det vært på stedet i over 300 år og følgelig
også industriarbeidere selv om militære og slaver (dvs. fanger) arbeidet
på teglverket som ble anlagt i 1673. Det var festningens behov som
var den direkte årsaken til byggingen av de første teglovnene. Driften
ved dette teglverket varierte og ble etter hvert overtatt av private
interesser. Det kom da også et teglverk til på stedet og flere i naboskapet.
Selv om teglverk ga støtet til at folk begynte å bygge på Nabbetorp
ble det etter hvert bosted for folk med mange slags yrker. Yrker de
utvirket i andre virksomheter på stedet. Glomma og sjøen ga selvsagt
arbeidsplasser. Også på Nabbetorp bodde det i visse perioder ganske
mange sjøfolk. Videre var det lenser for løstømmer der midt i forrige
århundre og helt tilbake i begynnelsen av 1700-tallet hadde stedet
en urtehage med kongelig bevilling. Det var apoteker Hans Cramer som
anla dennelike i nærheten av husmannsplassen Narente (eller Narnte
som en sier i dag). Urtehagen ble laget ved å minere bort fjell og
tydeligvis også mye arbeide ellers.
1 1801 bodde det 109 mennesker på Byens Marker som bl.a. Nabbetorp
hørte til. I 1883 oppgis det at 660 personer på Sindingberget som
er en del av Nabbetorp, fikk vannledning. Med andre ord var det en
ganske voldsom utvikling på Nabbetorp i forrige århundre.
Typisk er det at Nabbetorp er bygd på lite fruktbar grunn. Det gir
det litt kronglete utseendet som er typisk for slik bebyggelse. Smale
og svingete gater som snor seg mellom hus av høyst ulik type. Storparten
av Nabbetorps hus er bygd i slutten av forrige århundre og i begynnelsen
av dette. Men som det må gjentas for alle slike strøk har det i stor
grad skjedd moderniseringer av de gamle husene. Likevel har ikke disse
endringene fjernet preget stedet har. I det hele ser det ut til at
det skjedde en stor utvikling på slutten av 1800-tallet. Ikke bare
kom det vannledning, men også byposten inkluderte stedet i sitt opplegg
fra 1885. I 1877 leide apoteker Sinding ut 1. etasje i sitt hus på
Øvre Nabbetorp til almueskole.
Fredrikstad kommune ble stor grunneier på stedet fra 1895 takket være
en avtale med Haldora Sinding. Hun overlot sin eiendom Sindingberget
til kommunen mot en livrente for seg selv og sine barn.
Skal en dømme etter utseendet til bebyggelsen slik den framtrer i
dag var Narntegata og Enggata tidlig områder hvor det kom arbeiderboliger.
Tidens forvandlingsprosess har selvsagt skjult mye, men f.eks. i Narntegata
er nr. 17 og nr. 21 hus som har endret seg lite. Typisk nok er beboerne
i disse husene fortsatt avhengige av vannposten utenfor nr. 17. Vannpostene
finner en for Øvrig flere steder på Nabbetorp. Narntegt. 17 bærer
ennå tross sin ringe størrelse etter dagens mål, tydelige spor av
å ha vært to-mannsbolig. I nr. 21 bodde i sin tid «Martin i Bakken»
og siden hans dager består hovedendringene i at loftstrappa er flyttet
og bygd inn og at den store bakerovnen inne er revet. Skal en til
nr. 21 må en da også ned en liten bakkeskråning fra Narntegata. Huset
ligger ute på fjellkanten med utsikt over Glomma. Når nr. 21 er bygd
vet vi ikke, men vi er fortalt at det er over 100 år gammelt.
Narntegata bærer i det hele preg av å bestå av hus som er gamle og
opprinnelig ikke har vært så store. Med årene har behovene for økt
plass gitt de mest ulike for-mer for tilbygg. Løsninger som ikke alle
er så stilrene.
Enggt. 71 er vel det best bevarte av de helt gamle husene ved foten
av Sindingberget. Det er bygd ca. 1875 og trolig av en sagbruksarbeider.
Huset er i hvert fall ført opp av knubb og til isolering i tak og
gulv ble det nyttet lere. Altså to materialtyper det lett var tilgang
på i området. Huset har den «normale» utformingen med stue, kjøkken
og kammers i 1. etasje. Loftshøyden tilsa dessuten at det ble to kvistrom
der. Senere er det bygd til et inngangsparti som da også medførte
at trappa til kvistkammersene ble innbygd. Enggt. 71 har beholdt et
koselig utseende med en liten hage, stakittgjerde og selvsagt et lite
bryggerhus. Det sistnevnte må en gå ut i fra er noe yngre enn selve
huset. Gårdsplassen er belagt med mursten og på taket ligger det ennå
håndlaget taksten. I bryggerhuset var det bakerovn. Muligens finnes
den fortsatt der, men gjenmuret. Bryggerhuset ble i mange år
brukt som sommerbolig.
Den mest typiske brakkemodellen av arbeiderboligene på Nabbetorp -
Nabbetorpbrakka, ble revet like før jul i 1982. Dette huset ble satt
opp i forbindelse med byggingen av Øvre Nabbetorp Teglverk. Teglverket
ble bygd i 1851. Trolig ble Nabbetorpbrakka bygd på i lengderetningen
noe senere. Den ga plass til tre familier. To av leilighetene var
på ett rom og kjøkken, mens den tredje var noe større. Beboerne i
huset hadde felles bakerovn og felles bryggerhus.
 "Martin
i bakken" bodde i mange år i Narntegt. 21.
|
