I dag er det ferievirksomheten som preger Østre Otteid. Tidligere var det tømmeret. Østre Otteid finner en hvor Engebret Soot tok i land tømmeret fra Stora Lee for via sitt geniale anlegg å frakte det over til Haldenvassdraget. En ser ikke stort til noe som har direkte tilknytning til tømmer i Østre Otteid lenger, særlig ikke siden den gamle saga brant i sommer. Rennene tømmeret ble halt i for å overføres til Haldenvassdraget er helt tilgrodd. På kart står denne overføringsveien fortsatt og det er ikke sjelden at kanoturister spør fortvilet etter Soot-anlegget. Men om tømmeranlegget ikke synes lenger står boligene der. Brakka eller Soterud som den heter, ruver godt der den står oppe i bakken. Tre leiligheter pluss to brakkerom var det i Brakka. Livlig kunne det være i bygningen når det bodde 10-15 mann i de to brakke rommene.

I området finnes det også flere mindre boliger som tilhørte fløterne tidligere. Vestre Bakken er blitt feriehus. Denne vesle stua med stue, kammers, kjøkken og gang hadde litt jord slik at det var mulig å fø et par kuer. Vestre Bakken er ikke bebodd lenger. Også der var det litt jordbruk ved siden av arbeidet med tømmeret. To kuer var vanlig bestand i gamle dager.

Litt lenger syd ligger en litt større plass, Bråten, som ga muligheter til hele tre kuer pluss hest. Solødegården eller Øgårn som det sies til daglig er en tilsvarende liten plass hvor en skjøtet på det daglige «tømmerbrødet» ved det et par kuer, griser og høns ga.

Mange mennesker bodde det altså på Østre Otteid. Virksomheten var i det hele så stor at stedet hadde tollstasjon. I dag er også tollstasjonen feriested. Forretning var det naturlig nok også i området. Skolen lå på Vestre Otteid.

Noen av de som sørget for overføringen av tømmeret fra det svenske til det norske vassdraget bodde på Vestre Otteid. Vestre Brakka het et hus der. Det står fortsatt i nærheten av forretningen, men har naturlig nok ikke samme innredningen med leilighet i 2. etasje og to brakkerom i 1. etasje.