Av bedriftsbygningene på de to Omberg-teglverkene i Rolvsøy er det bare en som står igjen. Det er kontorbygningen til Søndre Omberg Teglverk. Dette huset er nå bolig og ligger ved enden av Saxegaardveien. Men boligene som ble reist på Omberg og Saxegaard med bakgrunn i industrivirksomheten står der fortsatt. Det er bare ett unntak fra dette, nemlig et hus som brant omkring 1930. 19 av husene i tettbebyggelsen Saxegaard/Omberg er gamle, dvs. at de er bygd i begynnelsen av dette århundret eller tidligere. Er en ikke helt lokalkjent kan det være vanskelig å peke ut alle disse 19 husene. Svært mange er ombygd og noen i den grad at alt det gamle preget er borte. Det finnes imidlertid hus som utvendig ser ut praktisk talt slik de gjorde som nye da en svært svensk-innblandet arbeiderbefolkning bodde på Saxegaard/Omberg. 

Det som kanskje er eldst er Bukta som ligger helt nede ved elva. Adkomsten dit er nærmest bare en gangsti. Ennå fortelles det at der bodde «Martin i Bukta» i mange år. Det må da være den Martin det fortelles om i folketellingen i 1900, nemlig Martin Johnsen, len-searbeider med 7 barn. Bolette het hans kone. Bukta ser vel ut slik som huset har gjort i alle år. Hyggelig er det selvsagt å se at den gamle bygningen er nymalt. ( Da nettutstillingen ble laget, var huset borte. red. anm.)

Saxegaardveien 25 er sikkert et typisk eksempel på bebyggelsen på stedet. Huset skal være rundt 100 år gammelt og er plassert på en gråstensmur i fjellskråningen. Opprinnelig var det to stuer, stort kjøkken og et stort kammers i huset. Senere er det bygd om innvendig slik at det er blitt trapp til loftsetasjen, rom der og da de nødvendige ombygninger i 1. etasje. Utvendig er huset imidlertid uendret. Saxegaardveien 25 er som mange av de andre gamle husene på stedet ført opp av knubb.

Saxegaardveien 25 er typisk på mange vis der det ligger på solid gråsteinsmur på fjellgrunn og murt opp av knubb. Klikk på det lille bildet for å se tegning fra boka (1984).

Et av husene som er bygd om, vet en er av tømmer idet det ennå fortelles hvordan dette huset ble flyttet fra leireuttaksområdet og opp på fjellet. Det var ikke uvanlig den gangen at boliger måtte vike for å skaffe råstoff til teglverksdriften. For sikkerhets skyld endte disse husene gjerne på fjellgrunn. Tømmerstokker til ruller og hester og menn til trekkkraft utgjorde flytteopplegget.

Ser en på folketellingen fra 1900 eide Aktieselskabet Omberg Teglværk en arbeiderbolig med to leiligheter. Det ene ekteparet i dette huset var tydeligvis barnløst, men det betød ikke at det ikke var folksomt hos dem. De hadde nemlig fire unge, svenske sagarbeidere i losji. Arbeidere i alderen 16 til 19 år. At alle de losjerende hadde samme etternavn betød kanskje at de var fire brødre. Vi bør vel legge til at ekteparet også var svensk. 

Oversikten over den andre familien i dette huset forteller at husfaren var gråstenshogger og av svensk avstamning, men norsk statsborger. De hadde en sønn mens husmoren tydeligvis hadde et barn fra før. Det står nemlig oppført en «husmodersønn». Dessuten var det også i denne leiligheten en losjerende svenske, nemlig en teglarbeider.

Svenske innslag var i det hele svært vanlig på Omberg/Saxegaard. Ikke minst var tallet svensker stort i sommertiden da teglverkene var igang. Losjerende fant en i de fleste husene og noen steder ekstra mange, særlig da på eiendommene med bryggerhus. Ennå står det igjen noen av de typiske bryggerhusene i området.

Søndre Omberg Teglverk ble startet i 1897 og Nordre Omberg Teglverk i 1899. Det søndre ble lagt ned i 1923 og det nordre i 1929.