Ferdighus er et ord vi forbinder med vår moderne Ikke desto mindre
sies det at en rekke hus ble ført etter denne metoden ved Solbergfoss
både på Askim- og Spydeberg-siden da kraftstasjonen ble bygd. Papirer
som bekrefter dette finnes ikke. De forsvant da anleggskontoret ble
avviklet. Men at det i stor grad er tale om typehus kan alle se. Nå
er det bare slike typehus igjen på Askim-siden av Glomma. De 3-4 som
fantes på Spydberg-siden ble revet etter anleggstiden.
Arbeiderboligene som anlegget førte opp hørte den nye tid til. De
var rommelige og utstyrt med bad og WC. Storparten av den private
boligbyggingen skjedde på Spydeberg-siden i Holmsåsen. Der ligger
det fortsatt 8-10 hus som til dels har beholdt sitt opprinnelige utseende.
Ennå har dette vesle tettstedet på Spydeberg-siden sin landhandel.
Den gang virksomheten var som sterkest var det to forretninger på
stedet. Etter hva vi er fortalt er det flere av arbeiderboligene i
Holmsåsen oppført av samme byggmester, i hvert fall likner noen av
dem hverandre. Holmbo, Fjelly, Fagertun, Aufles, Elverhøy og Fjellås
er noen av navnene. Flere av husene er ganske romslige med utnyttet
2. etasje. Slik er det på Holmbo som ligger ytterst på åsryggen med
flott oversyn over Glomma og kraftstasjonen. To rom og kjøkken i 1.
etasje og tre rom oppe gir en romslig bolig hvor en nok kan gjette
på at det også ble tatt inn leieboere. 59 kvadratmeter er grunnflaten
på. Huset er bygd på metertykke gråstensmurer og med kjelle runder
halve huset. Temmelig sikkert er dette huset bygd i 1920. Ved en reparasjon
for noen år siden ble nemlig et nummer av «Øvre Smaalenene» funnet
under bunnsvilla. Avisa var tørr, hel og fin og altså datert 1920.
Fjellås derimot er et mer beskjedent hus. Det har stue og kjøkken
i 1. etasje. Slik ble det sikkert brukt i anleggstiden. Senere er
det innredet først et så to soverom på loftet. Loftet hadde inntil
for få år siden utvendig trapp. Fjellås brukes i dag som hytte på
samme vis som Aufles som ligger bak et stakittgjerde helt nær veien.
Aufles hører også til de beskjedne i størrelse, men har senere fått
tilbygg i begge ender.
På Askim-siden er det tre samlinger av hus for de ansatte ved Solberg
kraftstasjon: Øvre og Nedre Tyrihjellen og Solli. Øvre Tyrihjellen
består av tre like boliger og et som er litt mindre. Utvendig ser
husene omtrent ut slik som da de ble bygd i perioden 1917-21, men
innvendig er vegger slått ut for å skape større romenheter. Disse
husene ble restaurert for 2-3 år siden. Stilen er beholdt. Selv de
gamle ornamentene over inngangene er fortsatt på plass. På Øvre Tyrihjellen
bodde de som tjente best: Skift-vaktbetjeningen, maskinsjef, kontorsjef
osv. Nedre Tyrihjellen består av tre hus som er maken til det minste
på Øvre Tyrihjellen. Som de andre hadde de bad, dusj og WC i kjelleren.
Solli har en mer sammensatt bebyggelse med to 2-manns boliger, 2 eneboliger
og 1 4-mannsbolig. Den siste besto da bare av leiligheter på to rom
og kjøkken.
En vet at det var en rekke andre arbeiderboliger på stedet. Det ser
en bl. a. på gamle bilder. Hvor mange kan ikke sies med sikkerhet
i dag. Disse husene ble revet da anleggstiden var over. Historien
vet å fortelle at det under 1. verdenskrig var dårlig tilgang på folk.
Mens det i 1913 var 300 mann i sving, hvorav 40 % svensker, var det
bare rundt halvparten under midten av 1. verdenskrig.
Staten og Oslo Lysverker bygde ut Solbergfoss sammen, eierpartene
er 1/3 og 2/3. Det var i 1924 det første aggregatet begynte å levere
strøm. Solbergfoss hadde egen jernbaneforbindelse med Østre linje
og tettstedet Askim. Det var passasjertrafikk på denne linja helt
til 1964. «Pædda» kaltes motorvogna som gikk på denne banen mens det
var «Ulka» som gikk til Vamma kraftstasjon. Vammalinja ble nedlagt
i 50-årene.
|
