 |
| Du er her: Innholdsfortegnelse >St. Olavs Vold> Neste (Hannestadhus) |
| Arbeiderboligen som
ble museumsbygg |
Det er ikke mange arbeiderboliger som klarer å sikre sin alderdom ved å plassere seg slik fra starten at de ender som en del av et museum. St. Olavs Vold i Sarpsborg har klart dette. Men del er nok et faktum at Borregaards eiere omkring 1840, da St. Olavs Vold ble bygd, ikke så for seg Borgarsyssel Museum. Det var i 1956 at St. Olavs Vold ble gitt til museet etter a ha vært arbeiderbolig i over et århundre. At huset bar navnet St. Olavs Vold er ikke så merkelig. Sporene etter den gamle volden rundt Olav den helliges by, Borg, finnes like ved. Stilen på bygningen er tydelig engelsk. Borregaard var jo den gang i engelsk eie og hadde engelsk ledelse. Utvendig er ikke bygningens stil endret gjennom de 140 årene den har eksistert. Men omgivelsene er nå anderledes. Til St. Olavs Vold hørte et langt uthus av reisverk og dessuten var del midt på gårdsplassen et lite murhus som inneholdt felles vaskerom og i sin tid også tre bakerovner. Hele 20 leiligheter var det i bygningen. Alle 1 rom og kjøkken. I en tid med store familier betydd at det i huset bodde et sted mellom 100 og 200 i mennesker. En enkelt av leilighetene er bevart slik den opprinnelig var og er utstyrt med inventar fra arbeiderhjem i Sarpsborg. Bygningen har en gulvflate pa 1000 kvm og er i to etasjer. Det er hele fem innganger. I dag hadde en vel tegnet St. Olavs Vold som et rekkehus. Det er brannmurer helt til topps mellom hver seksjon som er på 10 x 10 meter. Hvilket igjen betyr at bygningen er 50 meter lang. Bygningen gir i dag plass til kontorer, lagere, verk der, arkiver osv. Livet i St. Olavs Vold er godt beskrevet i en rekke intervjuer som Borgarsyssel Museum har samlet inn. Beskrivelser om forhold og mennesker som hadde lite, strevde mye og levde forholdsvis friksjonsløst til tross for at de var stuet tett sammen. Del hendte at familier som bodde på St. Olavs Vold brakte til verden 20 barn. Ofte vokste ikke alle disse opp, men 10-15 personer på et rom og kjøkken var ingen sjeldenhet. Slike forhold medførte at selv nederste skuffen i kommoden måtte tas i bruk for a skaffe sengeplass til "minsten". Vann var selvsagt ikke innlagt i St. Olavs Vold i gamle dager. Del ble hentet ved lensa ved Tarris, i en brønn i nærheten eller noe senere fra en spring ved en av ingeniørboligene. Klærne ble vasket i elva sommerstid mens bryggerhuset ble nyttet om vinteren. Kjøkknene var til å begynne med utstyrt med grue, men senere kom det såkalte fiolinovner med to kokehull. Det var spiskammers pa kjøkkenet. Noen brukte dette til mat, noen til klær. Det hendte også at en av ungene sov på gulvet i spiskammerset. De fleste familiene hadde en eller to griser i uthuset som lå bak det lange uthuset, Høns og ku var også vanlig. Selv likhus fantes. Det var et rom i den ene enden av det lange uthuset. Dette likhuset ble også brukt av bedriften hvis det skjedde dødsulykker åa arbeidsplassen. I det hele utgjorde St. Olavs Vold et belt lite samfunn med mye virksomhet. Alt var da tuftet på at Borregaard gikk som den skulle. Vil du vite mer om St. Olavs Vold? Se Borregaardsprosjektet |
| Du er her: Innholdsfortegnelse >St. Olavs Vold> Neste (Hannestadhus) |
