| Strandsittere i Moss 
Stilen
er ennå der i Sjøgata 5, men huset er ubebodd og forfallet påtrengende.
Klikk på det lille bildet for å se tegning fra boka (1984).
Langs strandarealet mot Værlebukta i Moss finner en ennå ganske
mange hus fra den tiden beboerne der ble kalt for strandsittere. Fra
1600-tallet var det vanlig å dele befolkningen i Moss i to grupper:
borgere og strandsittere. F.eks. omkring år 1700 var folketallet i
Moss oppgitt til 26 borgere og 51 strandsittere. Dette er da antallet
voksne menn. Kvinner og barn kom ikke med i statistikken. Mange av
strandsitterne hadde yrker tilknyttet sjøen, men ellers fant en blant
dem alt fra smeder og skreddere til møllere og kobberslagere. Naturlig
nok hørte også mange av 1800-tallets industriarbeidere hjemme i boområdet
nær stranden. En skal også huske at det var først på midten av 1800-tallet
at Kanalen delte denne store stranda i to.
Byfogd D. Vogt ga i 1856 denne beskrivelse av Værlesanden: «En landtunge,
Værlesanden kaldet, of størrelse omtrent 35 tønder land, adskiller
de tvende Havbugte og forbinder Jeløen med Fastlandet». Videre heter
det om Værlesanden «... har aldrig vært opdyrket, formentlig formedelst
dens lave beliggenhet og det stærke Lufttræk, som Sjøen, der staar
lige ind, bevirker, ligesom den øverste Flade alene bestaar of Sand,
hvorimod den lige til Aaret 1797 kun var bebygget med enkelte
Huse nærmest ind til Byen, samt ved Værlebugt anlagt et Salt-kogeri,
hvis Virksomhet ophørte i Aaret 1819, og en Sjøbod, der tilhørte Værlebryggens
Interessentskap, nu er der 86 Vaaningshuse, et Badehus og et Gasværk».
Med andre ord slår byfogd Vogt fast at utbyggingen fant sted i første
halvdel av 1800-tallet.
Selv om det er tynnet sterkt ut i denne rundt 150 år gamle bebyggelsen
er det fortsatt partier som står mer eller mindre urørt. Strandgatas
«innside» er et av de partiene som har fått være mest i fred for «rivespøkelset».
At moderniseringer har endret karakteren til enkelte hus er en annen
sak. Husene har etter hvert mistet sin helt nære kontakt med sjøen.
Havneutbyggingen er årsak til dette.
«Værlesanden Canalcasse» ervervet Værlen, Sanden og Værlesanden på
slutten av 1700-tallet. Hensikten var å grave kanal. Kanalen ble påbegynt
i 1810, men etter et par år satte krigen en stopper for arbeidet.
Kanalen ble en realitet først i 1855. «Canalcassen» leide ut boligtomtene
til prisen som var vanlig i Moss på den tiden - 1 specidaler i året.
Det vil si ca. 4-5 kr. Strandgata ble etter hvert tettere bebygd idet
de opprinnelige tomtene var romslige nok til flere hus. Noen eksempler
kan illustrere denne videreutbyggingen: Strandgata 5 og 3 var opprinnelig
en eiendom. Det er registrert at skomaker Jansen eide den i 1812.
Videre var Strandgt. 7, 9 og 11 opprinnelig en tomt med nr. 11 som
huset på eiendommen. Det var Elling Olsen som bygde dette huset
i 1822. Trolig bygde Olsen også nr. 7 få år etter. Nr. 9 ble bygd
i 1850 av Johan Olaf Halvorsen. Det er for øvrig fortsatt samme familie
som eier dette huset og et av de andre på den opprinnelige tomta.
I det koselige strøket som Værlesanden utgjør, er også mye borte,
men nå tales det om bevaring av resten og utfylling av «hullene» med
hus tilpasset den gamle bebyggelsen.
Bymiljøkampanjen i Moss har kommet med forslag om å rehabilitere fire
eiendommer i form av et mønsterprosjekt. Det gjelder Stengt. 15, 17A
og 17B samt Værlesandens Bakgt. 2.
På Jeløysiden av Kanalen ligger det også en samling med bygninger
fra strandsitternes tid. Så mange er det ikke igjen, men rusler en
i Vestre Kanalgate og Sjøgata kan en raskt plukke ut de eldste husene.
Noe av utplukkingen kan en foreta på den triste bakgrunnen at de ikke
er vedlikeholdt og utvilsomt ligger i faresonen for riving.
I Bråthengata aner en også de eldre tider, men der kommer en vel ikke
lenger tilbake enn rundt det siste århundreskiftet. Altså fra den
tiden Moss Glasværk ble til og satte sitt preg på dette strøket. Moss
Glasværk bygde egne arbeiderboliger da bruket ble satt i gang i 1898.
Det var tradisjon at glassblåserne skulle ha gratis hus og brensel.
Disse arbeiderbrakkene er imidlertid borte nå. De har veket for utvidelser
av bedriften. |