"Stallbrakka" ligger tett ved hovedveien i Vamma. Klikk på det lille bildet for å se tegning fra boka (1984).

Kykkelsrud i Askim har en industrihistorie som er langt mer omfattende enn de fleste vet om. Mølle, sagbruk, smelteverk, tresliperi og kraftverk er 
hovedstikkord i utviklingen. Av industribygningene er det i dag bare kraftverkene som er synlige, men av bolighusene finner en bygninger fra de fleste periodene i Kykkelsruds utvikling. De siste restene av de andre industribygningene ble demmet ned i 1963. Det fantes opprinnelig ikke en Kykkelsrudfoss. I alt var det seks fossefall. Det var kverner og sagbruk i Kykkelsrud så langt tilbake som på 1600-tallet. Mølle i stor målestokk var det først fra 1866, men sagbruksdriften har nok vært omfattende. Det var nemlig såkalte priviligerte sager ved disse strykene. I visse perioder var det borgere i Fredrikstad, som leide dem. Dette vet en fordi det var en skattesak der eieren av Kykkelsrud gård henviste til at sagbruksdriften var bortleid.

På kart som Jegerkorpset fikk utarbeidet i 1799 finner en at det er merket av kverner både på Spydeberg- og Askimsiden av Kykkelsrudfallene. Dette var sikkert gårdskverner.

Sagbruksdriften har trolig vært nedlagt periodevis, men fra 1838 kom den i gang igjen. Og fra 1880-årene ble tømmerstokken også foredlet på annet vis. Glommen Træsliberi ble bygd og var trolig i gang fra 1888 og helt sikkert i 1889 for da ble det startet sykekasse for arbeiderne ved mølla og tresliperiet. Tresliperiet ble nedlagt i 1929/30. Det var da bygd opp igjen etter en brann i 1923. Denne brannen var en milepel i Kykkelsrud. Hendelser ble lenge tidfestet til så og så mange år før eller etter brannen. Mølla brant også i 1923, men ble aldri bygd opp igjen.

Roms Nikkelverk var ingen liten bedrift i datidens målestokk. 40-50 mann var engasjert i arbeidet med bearbeidingen av nikkelmalmen i Smelteverket. Selve malmen var det 50-60 mann som tok ut av Romsåsen og fra to brudd i Spydeberg og et i Svinndal.

Mye transport med hest var det i forbindelse med Nikkelverket. For det første kjøring av malmen til Smelteverket og så det bearbeidede produktet til Bundefjorden hvor det ble skipet.

Smelteverket brukte først ved til smeltingen, men gikk senere over til koks som ble hentet ved Bundefjorden. Smelteverket ble lagt ved fossene fordi vannkraften ble nyttet til å dra blåsemaskinene.

Fra 1899 og noen år framover var det en voldsom handtering i Kykkelsrud. Opp til 1200 mann var i virksomhet med å bygge kraftstasjonen. Denne byggingen foregikk i den tid da mannekraften ennå var den viktigste kraftkilden i anleggsarbeide.

Så mange mennesker førte selvsagt til et voldsomt press på bomulighetene i området. At det måtte bygges boliger sier seg selv. Bl.a. ble det ført opp 27 brakker i størrelsen 6x4 meter. Disse ble plassert i «kolonier» på stort sett fire og fire rundt om i området.

Med et unntak er alle disse 27 brakkene borte forlengst. Det finnes knapt noe spor etter dem. Men det er som sagt et unntak. Det som i dag kalles «Badet» ble i anleggstiden nyttet som sykehus. Det har senere vært nyttet både som bolig og som bad. I dag er huset i bruk i forbindelse med den siste utbyggingen av kraftstasjonen i Kykkelsrud.

Fra 1899 og noen år framover var det en voldsom handtering i Kykkelsrud. Opp til 1200 mann var i virksomhet med å bygge kraftstasjonen. Denne byggingen foregikk i den tid da mannekraften ennå var den viktigste kraftkilden i anleggsarbeide. Så mange mennesker førte selvsagt til et voldsomt press på bomulighetene i området. At det måtte bygges boliger sier seg selv. Bl.a. ble det ført opp 27 brakker i størrelsen 6x4 meter. Disse ble plassert i «kolonier» på stort sett fire og fire rundt om i området.

Den opprinnelige virksomheten på stedet er naturlig nok jordbruk. Våningshusene på to av gårdene ble arbeiderboliger. Det gjelder Gamleruud og Nedre Ruud som ligger like ved veien ned til kraftstasjonen. Begge er bygninger i en stil som forteller om alder. På Nedre Ruud sikal forresten Edwin Ruud være født. 

Store Solbakken som ligger ute på pynten ned mot elva er det eldste av husene som er bygd i forbindelse med industrien. Det er bygd like etter 1860 som bolig og kontorbygning for bergmesteren i Nikkelverket, men fra 1890-årene ble huset arbeiderbolig. Da den største av brakkene ved Nikkelverket brant ble Store Solbakken delt opp i 7 leiligheter for å skaffe boliger til de husville. Antallet leiligheter i huset i dag er ikke så stort.

Vestre, Midtre og Østre Solbakken ligger pent ved siden av hverandre like ved Store Solbakken. Det var tomannsboliger som i dag er eneboliger. Disse tre helt like husene ble bygget i 1900 samtidig med at de 27 brakkene ble bygd eller brakkekoloniene som det heter i folketellingen fra 1900. En folketelling som forteller om en voldsom tettpakking av mennesker i de tilgjengelige boligene. Brakkekoloniene var numererte.

Ut i dette århundret fram mot 1910 ble det også bygd større boliger. Det gjelder husene som kalles Bolig 1, Bolig 11, Bolig 111 og Bolig IV. Hus med to leiligheter i hver og i romslig størrelse. Nøyaktig når disse er bygd vet en ikke i dag. I og med at de hører med til selskapet er ikke disse husene tinglyst spesielt.

Oslo Lysverker bygde også bolig i Kykkelsrud i begynnelsen av 1900-tallet. Det er Glomsrud, en stor og dominerende bygning som ligger midt i bebyggelsen. Et hus som for øvrig også har gitt plass til forretning.

I dag er den siste forretningen i Kykkelsrud nedlagt, men opp gjennom årene har det vært mange. På det meste var det 6-7 forretninger, bl.a. også en kooperativ butikk.

Kommunikasjonsmessig finner en også flere «trinn» i Kykkelsruds utvikling. Veien som i dag tar av til Kykkelsrud ved Krossby kom i 1872. Før dette gikk veien inn ved Bergli Mek. verksted.

Den gamle veien som var stensatt, finner en fortsatt tydelig spor etter For øvrig lå det flere bolighus langs den gamle veien i 1860-70 årene. Bebyggelsen på Krossby har også hatt sterk tilknytning til Kykkelsrud. Husene der fra århundreskiftet, ble bygd med bakgrunn i utbyggingen i Kykkelsrud. Glommen Træsliberi bygget i 1880-årene flere boliger i området nær elva. I forbindelse med kraftverksutbyggingen rundt århundreskiftet måtte disse flyttes. De lå der hvor den store kanalen ble sprengt ut. I dag ligger Fossestua og Eikeli like ved Fossnes som var sliperimesterens bolig. Det er i betryggende avstand fra elva. Lundestua ligger ikke langt fra boligene fra sliperi-tiden. Dette huset er bygd i begynnelsen av 1900-årene 
og var i en menneskealder oppsynsmannsbolig. navnet sitt har huset fått fra et annet hus som lå på nedsiden og som for mange år siden ble flyttet opp til Romsåsen. Lund som dette het, er borte nå.

Utbyggingen av arbeiderboliger i Kykkelsrud har fortsatt helt til opp i de senere år. Dermed finnes det i Kykkelsrud arbeiderboliger som i alder spenner over rundt 100 år.



"Blekingen" - Martin Johansson - nedla mye arbeide med dette huset sitt og jorda ved dette.