Vaterland - et pilotprosjekt

Husrekke i Lodsgaten. Nærmest nr. 39 som er bygd ca. 1860. Huset med hunden på taket er nr. 37 og ble bygd i 1877, mens neste nabo er nr. 34 og har byggeår 1875-77. Hus nr. 4 ligger på hjørnet og tilhører Movigsgt. Det ble bygd i 1852. KLikk på det lille bildet for å se tegning fra boka (1984).

Vaterland i Fredrikstad har en historie som går minst 300 år tilbake i tiden. Den gang var det «gemene folk» som bodde der og slik ble det i stor grad opp gjennom århundrene. I dag er synet på stedet endret. Det er blitt et pilotprosjekt på hvordan gammel bebyggelse kan tas hånd om. Et pilotprosjekt som har egne reguleringsbestemmelser. Skal det bygges i Vaterland skal det være gamle hus som reises der. Vaterland er ikke et strøk med utelukkende arbeiderboliger. Befolkningen har vært svært blandet. Gamle folketellinger viser imidlertid at en stor prosent av befolkningen har hørt til arbeiderklassen.

I 1511 omtales «et ladested ved Glommens munning» hvor fra det foregikk tømmerskiping. Det er mulig at det er Vaterland det her siktes til. Navnet Vaterland skrives Watterland på gamle kart hvilket tyder på hollandsk eller tysk innflytelse. Det var da også hollendere som hentet tømmer ved Glommas munning. I 1666 finner en Vaterland omtalt for første gang i Fredrikstads byregnskap. Det ble da foretatt utskriving av sjøfolk derfra. Sjøen var en viktig beskjeftigelseskilde for beboerne helt opp i vår industrielle tid. I 1767 f.eks. besto befolkningen vesentlig av matroser, fiskere og såkalte daglønnere samt noen få håndverkere. 

Vaterland var en nyttig forstad for festningsbyen Fredrikstad eller Gamlebyen som den kalles i dag. Nyttig både ved at den etter de gjentatte bybranner i Gamlebyen tjente som bosted for borgerne og også vel fordi en den gang kunne henvise uønskede elementer dit. Ingen hus i Vaterland har mulighet til å være eldre enn fra 1712. Da ble Vaterland skutt i brann fordi det var krigstid og svenskene dukket opp. Så gamle hus finnes nok ikke på stedet, men det finnes hus som går tilbake til første halvdel av 1700-tallet. Ser en på gamle folketellinger og sammenlikner med dagens antall hus har dette vært forunderlig stabilt. I 1767 hadde Vaterland 39 bebodde hus. 11801 var det 32 eiendommer og i 1870 45 hus. I dag er det 39 boligeiendommer i Vaterland. I dag bor det ca. 90 personer i Vaterland. På det meste, i 1879, var antallet helt oppe i 480. Denne sammenlikningen forteller også noe om hvordan kravene til plass har økt i hjemmene. 

Vaterland vil utvilsomt nå bli liggende som et minnesmerke over tider som var. Forhåpentligvis skjer det en utbygging med gamle hus slik at «hullene» etter nedrevne hus fylles igjen. Det første «nygamle» huset er på plass.

Vaterlands gamle bebyggelse var i ferd med å forsvinne da Ivar Bruu startet sin kamp for bevaring av stedet. Det tok tid før han ble hørt. I dag er innstillingen en helt annen. Vaterland har nå en lang rekke forkjempere innberegnet beboerne på stedet. For en utenforstående framstår Vaterland som et koselig lite konglomerat av gamle trehus. Det sier seg selv at det faktum at husene er ulike er noe av årsaken til at en får den «koselige» følelsen inne i seg når en rusler rundt i Vaterland. Det som gleder i forhold til å rusle i tilsvarende boligstrøk andre steder i Østfold, er selvsagt også at en merker interessen for å gi det riktige tidsinntrykket og ønsket om å framstille bygningene penest mulig. Utvilsomt er det behov for flere slike prosjekter i vårt fylke.

Det finnes vel heller ingen bydel i Østfold, som i den grad er detaljbeskrevet. Historien til hvert enkelt hus finnes på trykk med beskrivelse og vurdering. Samtidig så kan en også lese seg til hvem som har eid eiendommene. Typisk for Vaterland er at enkelte av husene er blitt flyttet dit fra andre steder. Det har også hendt at hus er flyttet videre. Guslundgården er et eksempel på hus som ble flyttet til Vaterland og ble da Skippergata 13. Som navnet forteller kom huset fra Guslund i Skjeberg. Det ble trolig bygd før 1770 og kom til Vaterland i 1870. Bygningen skal ha tjent som skysstasjon inntil den ble flyttet. Guslundgården ble revet omkring 1959. Ved Skjelbosundet i Hvaler står det et tidligere Vaterlandhus som før det igjen kom fra Hvaler. Flyttingen til Vaterland skjedde omkring 1850 og ferden tilbake foregikk i 1952. De som bodde i Vaterland jobbet i stor grad i Gamlebyen da ved siden av hva sjøen ga. Det ble etter hvert også virksomhet på stedet bl.a. en reperbane, et skipsverft (Ringeverven), et sildesalteri og i en kortere periode et røkeri. Opp mot våre dager overtok industrien i stor grad som arbeidsplass for beboerne i stedet for sjøen.

Skippergata er innfartsveien i Vaterland. Nærmest på venstre side ligger nr. 6, 7 og 9 som er bygd henholdsvis før 1807, ca. 1843 og tidlig på 1800-tallet.