Bevaringsverdig i Værlegata


I bakgården til Værlegata 9 ligger det et lite, stilrent hus. Det er bygd ca 1835 og har vel hatt to leiligheter.
Klikk på det lille bildet for å se tegning fra boka (1984).

På Værlebakløkkene i Moss skal det en gang i tiden ha ligget både en krittpipefabrikk og et pottaskekokeri. Dette er forlengst bare minner, men i området ligger det mange gamle bolighus. Noe ensidig arbeiderboligstrøk er det ikke. Ser en på oversikter over beboerne i de enkelte hus finner en alt fra fløter og arbeidsmann til bankkasserer og kjøpmann som titler på huseierne. Det eldste huset i dette området er kanskje Fuglevik-huset som ble bygd i 1765. Det hadde da stue, kammers og kjøkken og inngang fra gata via vedskuret. Den første eieren het Nils Spillemand og senere har det vært både kobberslagere og kapteiner og matroser som eiere. Den mest urørte delen av denne bebyggelsen er Værlegata mellom Nyeluistsgt. og Kransen. Kransen, som var en buet boliggate med svært gamle hus, er nå bare et
navn. Men den først nevnte delen av Værlegata har kvaliteter som forteller mye om det gamle Moss. Begge sider av denne gatestumpen har sine hus i behold. Hus som i stor grad er bygd rundt midten av 1800-tallet.

Selve Værlegata er reguleringsmessig datert til 1836, men noe av utbyggingen fant sted før dette. F.eks. er Værlegata 9 bygd i 1825 og bakgårdsbygningen til eiendommen trolig ca. 10 år senere. Disse lave husene har gitt husly til flere familier. Værlegata 9 er bygd av tømmer og det samme er vel bakgården. I bakgården har endringene vært så små at det ennå finnes en grue i huset som nå bare brukes som lager. I eiendommens første år skal eierne ha båret Tune-navnet Agnalt.

Værlegata 16, et lite hus i motsatt ende av denne gatestumpen, ble bygd i 1856 av tømmermann Jens Johannessen mens nr. 14 ble oppført i 1850 av snekkermester Karl Hansen. Hansen druknet for øvrig like etter sammen med to andre på vei fra Horten og hjem til Moss.

Nr. 10 er et av de eldste i denne gatedelen, nemlig bygd i 1836 av røiert eller tollrorskar Johan Henriksen. Visstnok skal nr. 10 være flyttet fra Refsnes. Dette gatemiljøet nevnes spesielt i forslaget til bevaringsplan for de sentrale deler av Moss. Det vises til at alle bygningene er i bruk og i relativt god stand. Videre at begge fasaderekkene i gatelinja er intakte og at brostensbelegget er med på å skape «gatepartiets miljøkvaliteter».

Kikker en nærmere på nr. 16 må det være klart at huset er bygd i minst tre omganger. Den opprinnelige stua var utvilsomt svært beskjeden. Påbyggingene har skjedd i retning av naboen, nr. 14. Mange slags yrker har vært representert i nr. 16. Vi er fortalt at i begynnelsen av vårt århundre bodde det en skomaker Hansen der.

I samme strøket finner en også den såkalte Nyquist-byen som ble bygd nokså raskt fra 1870. Det er fortsatt et tidstypisk område og såpass velbevart at også dette nevnes i bevaringsplanen for de sentrale deler av Moss.