Katti Anker Møller-skulpturen
J.N. Jacobsensgate 1 (Foran biblioteket)
”Alt hva jeg har utrettet, har jeg gjort til ære for min mor.”
Katti (Kathrine) Anker Møller ble født i 1868 på Sagatun utenfor
Hamar. Det var Norges første folkehøyskole, som ble drevet av hennes
foreldre. Radikal venstrepolitikk, kvinnesak, folkeopplysning og
grundtvigiansk kristendom var de verdiene hun vokste opp med. Samtidig
fikk hun noen tøffe inntrykk som ung jente. Katti var nummer tre i søskenflokken.
Så kom det sju barn til. 50 år gammel døde moren, utslitt etter ti
barnefødsler. ”Alt hva jeg har utrettet, har jeg gjort til ære for
min mor,” sa Katti senere i livet. Det var kvinners mulighet til å
bestemme mer over sine egne liv som sto i sentrum for hennes virksomhet:
en trygg og selvstendig økonomi i form av morslønn, seksualopplysning
og tilgang til prevensjon. Hun gikk også inn for å fjerne
straffeparagrafen som ga en ramme på tre års fengsel for abort. Dette
måtte hun gi opp. Det var for langt forut for sin tid.
Katti giftet seg med fetteren sin Kai Møller, som var godseier på
Thorsø Herregård i det som den gang var Torsnes kommune. 20 år gammel
ble hun husfrue på en stor gård med mange tjenestefolk og tilknyttede
husmannsfamilier. Dette hadde hun ingen bakgrunn for. Hjemme hos henne
hadde de diskutert politikk og lest tidsskrifter. Katti følte sårt
behovet for kunnskap både i husstell og barnestell, og dette kom også
til å være blant hennes hovedsaker: opplæring i ernæring, husstell,
svangerskap og barsler, barnestell, oppdragelse. Rent konkret fikk hun
også opprettet mødrehjem og barselhjem, og hun var en av
initiativtakerne til Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk.
Sammen med politikeren Johan Castberg
tok Katti Anker Møller initiativ til og fikk gjennom et sett med lover
som gjerne kalles ”de castbergske barnelover.” De ga rett til økonomisk
støtte til ugifte mødre i tiden rundt fødselsen, og de ga barn født
utenfor ekteskap rett til navn og arv etter faren. På denne tiden var
det en stor skam å få barn uten å være gift. Barn født utenfor
ekteskap ble kalt ”uekte barn”, og mødrene deres var ”falne
kvinner”. Lovene som ga barna og mødrene deres bedre rettigheter, var
svært omstridte. Da de ble vedtatt i 1915 innebar de et stort skritt
framover, og de har gjort Norge til et sosialpolitisk forbilde
internasjonalt.
I 1924 fikk Katti Anker Møller åpnet
Mødrehygienekontoret i Oslo. Dette kontoret drev veiledning og salg av
prevensjon, det ga vordende mødre informasjon om svangerskap, fødsler
og barnestell, og hjalp til med å skaffe praktisk og rimelig utstyr til
spedbarn. På veggen hang plakater med de to mottoene hennes:
Vi elsker moderskapet og vil dets vel,
men i full frivillighet og under vårt eget ansvar.
Kvindens vigtigste yrke er
morsarbeidet. Til intet arbeide går hun så uforberedt.
Kontoret var en stor suksess. Tusenvis
av besøk og hundrevis av legeundersøkelser viser det. Samtidig kom det
en strøm av brev fra kvinner og menn over hele landet. Mange av dem
viser leveforhold som vi har vanskelig for å forestille oss i dag, og
ga uttrykk for en stor angst, enten for at kvinnen skulle bli gravid
igjen eller for at hun måtte føde det barnet hun allerede bar på.
Kontoret kunne hjelpe til med prevensjon. Men abort kunne det ikke gjøre
noe med.
Katti Anker Møller var også i full
sving i vårt distrikt. Hun var i mange år leder for Thorsnes lokale
kvinneråd, og derfra sendte hun forslag som ble tatt opp og videreført
av Norske Kvinners Nasjonalråd, en stor og viktig sammenslutning av
kvinneorganisasjoner. Først og fremst samarbeidet hun imidlertid med
arbeiderkvinnebevegelsen. Sammen med Sarpsborg Arbeiderkvinnelag
opprettet hun Norges første Mødre- og barselhjem i Sarpsborg. Det berømte
foredraget "Kvindernes fødselspolitik" holdt hun først i
Thorsnes og Fredrikstad arbeiderkvinneforeninger.
|
Lydfil:
