Logo
Du er her:  Forside > Innhold > Katti Anker Møller  > Neste kapittel 
Katti Anker Møller-skulpturen
J.N. Jacobsensgate 1 (Foran biblioteket)

”Alt hva jeg har utrettet, har jeg gjort til ære for min mor.”

Katti (Kathrine) Anker Møller ble født i 1868 på Sagatun utenfor Hamar. Det var Norges første folkehøyskole, som ble drevet av hennes foreldre. Radikal venstrepolitikk, kvinnesak, folkeopplysning og grundtvigiansk kristendom var de verdiene hun vokste opp med. Samtidig fikk hun noen tøffe inntrykk som ung jente. Katti var nummer tre i søskenflokken. Så kom det sju barn til. 50 år gammel døde moren, utslitt etter ti barnefødsler. ”Alt hva jeg har utrettet, har jeg gjort til ære for min mor,” sa Katti senere i livet. Det var kvinners mulighet til å bestemme mer over sine egne liv som sto i sentrum for hennes virksomhet: en trygg og selvstendig økonomi i form av morslønn, seksualopplysning og tilgang til prevensjon. Hun gikk også inn for å fjerne straffeparagrafen som ga en ramme på tre års fengsel for abort. Dette måtte hun gi opp. Det var for langt forut for sin tid.

Katti giftet seg med fetteren sin Kai Møller, som var godseier på Thorsø Herregård i det som den gang var Torsnes kommune. 20 år gammel ble hun husfrue på en stor gård med mange tjenestefolk og tilknyttede husmannsfamilier. Dette hadde hun ingen bakgrunn for. Hjemme hos henne hadde de diskutert politikk og lest tidsskrifter. Katti følte sårt behovet for kunnskap både i husstell og barnestell, og dette kom også til å være blant hennes hovedsaker: opplæring i ernæring, husstell, svangerskap og barsler, barnestell, oppdragelse. Rent konkret fikk hun også opprettet mødrehjem og barselhjem, og hun var en av initiativtakerne til Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk.

Sammen med politikeren Johan Castberg tok Katti Anker Møller initiativ til og fikk gjennom et sett med lover som gjerne kalles ”de castbergske barnelover.” De ga rett til økonomisk støtte til ugifte mødre i tiden rundt fødselsen, og de ga barn født utenfor ekteskap rett til navn og arv etter faren. På denne tiden var det en stor skam å få barn uten å være gift. Barn født utenfor ekteskap ble kalt ”uekte barn”, og mødrene deres var ”falne kvinner”. Lovene som ga barna og mødrene deres bedre rettigheter, var svært omstridte. Da de ble vedtatt i 1915 innebar de et stort skritt framover, og de har gjort Norge til et sosialpolitisk forbilde internasjonalt.

I 1924 fikk Katti Anker Møller åpnet Mødrehygienekontoret i Oslo. Dette kontoret drev veiledning og salg av prevensjon, det ga vordende mødre informasjon om svangerskap, fødsler og barnestell, og hjalp til med å skaffe praktisk og rimelig utstyr til spedbarn. På veggen hang plakater med de to mottoene hennes:

Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vårt eget ansvar.

Kvindens vigtigste yrke er morsarbeidet. Til intet arbeide går hun så uforberedt.

Kontoret var en stor suksess. Tusenvis av besøk og hundrevis av legeundersøkelser viser det. Samtidig kom det en strøm av brev fra kvinner og menn over hele landet. Mange av dem viser leveforhold som vi har vanskelig for å forestille oss i dag, og ga uttrykk for en stor angst, enten for at kvinnen skulle bli gravid igjen eller for at hun måtte føde det barnet hun allerede bar på. Kontoret kunne hjelpe til med prevensjon. Men abort kunne det ikke gjøre noe med.

Katti Anker Møller var også i full sving i vårt distrikt. Hun var i mange år leder for Thorsnes lokale kvinneråd, og derfra sendte hun forslag som ble tatt opp og videreført av Norske Kvinners Nasjonalråd, en stor og viktig sammenslutning av kvinneorganisasjoner. Først og fremst samarbeidet hun imidlertid med arbeiderkvinnebevegelsen. Sammen med Sarpsborg Arbeiderkvinnelag opprettet hun Norges første Mødre- og barselhjem i Sarpsborg. Det berømte foredraget "Kvindernes fødselspolitik" holdt hun først i Thorsnes og Fredrikstad arbeiderkvinneforeninger.


Hør lydfilLydfil: Hør kapittelet lest opp.

Skulpturen av Katti Anker Møller er utført av billedhuggeren Birthe Marie Løveid og ble reist i 1998. Foto: Elisabeth Lønnå.

Skulpturen av Katti Anker Møller er utført av billedhuggeren Birthe Marie Løveid og ble reist i 1998. Foto: Elisabeth Lønnå.

 

Brosjyren "Et brev til de strævsomme Mødre", ble oversatt fra engelsk av Katti Anker Møller og gitt ut av Fredriksstad og Omegns Arbeiderpartis Kvinneforeninger

Brosjyren "Et brev til de strævsomme Mødre", ble oversatt fra engelsk av Katti Anker Møller og gitt ut av Fredriksstad og Omegns Arbeiderpartis Kvinneforeninger. Gjennom den kunne kvinner blant annet lære å bruke prevensjon.

 

 

Du er her:  Forside > Innhold > Katti Anker Møller  > Neste kapittel