Hovedside > Om festningen > Prosjektene > Kontakt > Linker

Dramatisk festningshistorie

Fredriksten festning er Haldens og Østfolds stolthet og en av Norges største turistattraksjoner. Ikke bare er festningen et fantastisk byggverk. Den har også en lang og dramatisk historie å vise til siden byggingen startet i 1661. Flere ganger forsøkte fienden å beseire festningen. Selv krigerkongen Karl XII måtte gi tapt.

Det lå storpolitikk bak byggingen av Fredriksten festning. I 1658 ble Bohuslän svensk. Dermed ble grensefestningen Båhus, godt synlig fra E6 like nord for Göteborg, ved et pennestrøk liggende midt inne i Sverige. Iddefjorden ved Halden ble plutselig en strategisk og viktig riksgrense.

Svensk angrep
Det første angrepet kom allerede i september samme år. 1.500 svenske soldater måtte imidlertid gi tapt for kanonene på Creetzensten, forløperen til festningen. Men svenskene ga seg ikke. De var tilbake i 1659. Da ble det utkjempet et blodig slag på bybrua.
I januar 1660 kom svenskene nok en gang. Etter fem uker med svært blodige kamper trakk de seg tilbake.

Fredriksten
Danskekongen Fredrik III ville nå ha en sterk festning her, og byggearbeidene startet i 1661. Anlegget sto ferdig i 1701. Siden har festningen vært under mer eller mindre kontinuerlig utvikling.
Den nederlandske ingeniøroffiseren Willem Coucheron konstruerte anlegget på fjellet over byen. Hovedfestningen består av et femkantet irregulært citadell plassert i det bratte og ulendte fjellterrenget. Utenfor denne indre festning er det tre fort; Gyldenløve, Stortårnet og Overberget. Til sammen utgjør de fire anleggene Fredriksten festning. Totalt dekker festningen et areal på 600 mål.

Livsviktige brønner
I citadellet er det magasiner, kommandantbolig, bryggeri, bakeri, forlegninger og arrest. I tillegg en rekke hvelvinger. I citadellet er det også tre livsviktige brønner som forsynte besetningen med friskt vann. En av disse brønnene kan i dag ses inne i bryggeriet.
I det store og lille kruttårn ble ammunisjonen lagret. På bastionene sto kanoner. Over hundre kanoner av ulikt kaliber var plassert i festningsanlegget. I krigstid hadde festningen en besetning på 1.500 mann. I fredstid varierte antallet mellom hundre og fire hundre.

Blodig historie
Verden er full av praktfulle forsvarsanlegg. Mange er rene prestisjebygg. Andre ble bygget i den hensikt å vise styrke for derigjennom å hindre krig. Felles for de fleste slike anlegg er at de aldri kom i kamp. Fredriksten festning har en helt annen historie. Mange soldater har etterlatt sitt dyrebare blod i Fredrikstens grunn for at etterkommerne skulle få leve et liv i frihet.
Fredriksten festning var flere ganger i strid. Det ble utkjempet mange harde slag. De mest kjente fant sted i 1716 og 1718.

«Ja, vi elsker»
I juli 1716 raste det intense, brutale og blodige kamper i byen og oppunder festningen. Karl XII og hans 2.000 soldater kontrollerte store deler av byen, men festningen maktet de ikke å ta. Det var under disse kampene at Haldens innbyggere valgte å sette fyr på byen for å drive svenskene ut. En handling som er foreviget av Bjørnstjerne Bjørnson i «Ja, vi elsker» – «Thi vi heller landet brændte, end det kom til fald».

Stormakt
Karl XII regjerte mens Sverige fortsatt var en stormakt. Han vant store slag ute i Europa. Men kongen utarmet sitt folk med alle krigene. Det var derfor et krigstrøtt Sverige som mer eller mindre motvillig stilte seg bak kongens angrep på Fredriksten og Norge i 1716. Iherdig forsvarsvilje på Fredriksten og Tordenskjolds dristige og vellykkede raid mot svenskenes forsyningsflåte i Dynekilen ved Strömstad fikk Karl XII til å trekke seg tilbake med uforrettet sak.

Karl XII
En revansjelysten Karl XII forsøkte seg igjen i 1718. Denne gang med 39.000 mann, hvorav cirka 6.000 mot Fredriksten. En formidabel styrke. Etter å ha erobret fortet Gyldenløve rykket svenskene i løpegraver mot hovedfestningen. Med bare noen hundre meter igjen skjedde det som for alltid har skrevet Fredriksten festning inn i Europa-historien; Karl XII ble skutt. Vi kan bare spekulere i hvordan historien ville sett ut dersom kongen hadde fått leve.
Det gikk noen dager før nordmennene oppdaget hva som hadde skjedd. Svenskene trakk seg tilbake, og Den store nordiske krig (1700–1721) gikk for alvor mot slutten.
Selv ikke en krigerkonge som Karl XII klarte altså å innta Fredriksten.
Arven etter Karl XII er blant annet et snart 300 år gammelt mysterium om hvem det egentlig var som skjøt; en nordmann eller en av hans egne.

1814 og 1905
I 1814 ble Norge avgitt fra Danmark til Sverige. Norge motsatte seg dette og laget sin nye grunnlov. Sverige svarte militært og invaderte Norge 28. juli. Fredriksten ble beleiret og bombardert, men motsto alle angrep. 14. august ble det inngått en fredsavtale i Moss, og Norge kom i union med Sverige. Fredriksten ble nedlagt som operativ festning.
I 1902–03 ble festningen rustet opp igjen, bl.a. med moderne kanoner og var klar til krig i 1905. Heldigvis ble det ikke bruk for våpnene den gang, og nå markeres den fredelige unionsoppløsningen.
I to perioder har fremmede styrker vært på Fredriksten. Det var svenskene etter fredsavtalen i 1814 og tyskerne under 2. verdenskrig. Men i reelle kamper falt festningen aldri.

Ga oss frihet
Fredriksten festning, en gang Norges viktigste forsvarsanlegg, ligger der i dag kun til rekreasjon og nytelse. Men det er viktig å vite hva dette anlegget har betydd for nasjonen Norge. Fredriksten festning har vært helt avgjørende for den frihet vi nærmest tar som en selvfølge i dag. En heder til alle som ofret sine liv under århundrenes kamper på Fredriksten festning er grunn god nok til å besøke dette spennende riksklenodium. Festningen som aldri falt i kamp.

… ofte beleiret – aldri beseiret …